Appelsin, eple, kiwi og ingefær. Godt ble det!
Eksperimenteringen fortsetter. Juicer du? Og hvis du gjør det, har du noen favoritter? Jeg er nysgjerrig og lutter øre :-)
Viser innlegg med etiketten mat. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mat. Vis alle innlegg
søndag 6. april 2014
Juicy...
Jeg har endelig fått meg juicemaskin, eller juicer som det også kalles. Det har jeg ønsket meg lenge. Måtte jo prøvekjøre den med en gang, og tok hva jeg fant i skapet.
Eksperimenteringen fortsetter. Juicer du? Og hvis du gjør det, har du noen favoritter? Jeg er nysgjerrig og lutter øre :-)
Eksperimenteringen fortsetter. Juicer du? Og hvis du gjør det, har du noen favoritter? Jeg er nysgjerrig og lutter øre :-)
fredag 13. desember 2013
Hva skjedde med Santa Lucia?
Etter å ha bladd igjennom årets bokkataloger for å finne noe vettugt å skrive på ønskelista, syns jeg nesten dagens heading minner om en krimboktittel. Hjælpe og trøste så mange krimbøker det er i de bokkatalogene. Helt uoversiktlig mange, faktisk. Trenger vi så mye krim???
Men altså - hva skjedde med Santa Lucia? Hvorfor feirer vi denne dagen?
Da jeg var liten, på 60-tallet, feiret vi ikke Luciadagen her. Først da jeg gikk på ungdomskolen, hørte jeg om Lucia. Det var ingen Luciatog i barnehagene da jeg var barn - det var faktisk ingen barnehager heller, så det var kanskje ikke så rart... Vi vokste jo opp hjemme hos mor - helt Luciafritt.
Her har vi et maleri av den hellige Lucia, eller Santa Lucia, malt av Francesco del Cossa i 1473. Lucia levde i 283-304, og ble altså bare 21 år.
Lucia ble født på Sicilia. Det er mange legender om henne, for det er jo ikke godt å vite hva som egentlig skjedde, den gang for lenge siden. Det som er sikkert, er at hun led martyrdøden. Legendene forteller at hun ba til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk. Og det ble hun. Da ga Lucia pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for til byens fattige. Stattholderen likte kristendommen dårlig, og da Lucia fortalte historien om moren som var blitt frisk til alle som ville høre, beordret han henne drept. Det måtte flere forsøk til før hun døde - først ble hun forsøkt brent, men ilden rørte henne ikke.
Etter sin død ble hun erklært som helgen. Hun ble også skytshelgen for de blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. Santa Lucias martyrdød ble i den katolske kirkes kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen markert på primstaven, ofte kalt Lussimesse. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppstod tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser og troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk. Godt de ikke har vært innom her...
På Skansen i Stockholm tok man opp Luciafeiringen i 1893. Det første Luciatoget ble arrangert i 1927. Fra Sverige har skikken etter hvert spredd seg til resten av Skandinavia, men i mindre omfang.
Men hvorfor i all verden spiser vi lussekatter på denne dag? Lucia og lussekatter - har de noe med hverandre å gjøre???
Navnet lussekatt har vi lånt fra svensk. Fra gammelt av har de vært kalt dyvelskatt, eller djevelkatt. Skikken med lussekatter skal visstnok ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i en katts skikkelse, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med lysende gult safrankrydder.
Så vet vi det. Håper du får en finfin Luciadag!
Men altså - hva skjedde med Santa Lucia? Hvorfor feirer vi denne dagen?
Da jeg var liten, på 60-tallet, feiret vi ikke Luciadagen her. Først da jeg gikk på ungdomskolen, hørte jeg om Lucia. Det var ingen Luciatog i barnehagene da jeg var barn - det var faktisk ingen barnehager heller, så det var kanskje ikke så rart... Vi vokste jo opp hjemme hos mor - helt Luciafritt.
Her har vi et maleri av den hellige Lucia, eller Santa Lucia, malt av Francesco del Cossa i 1473. Lucia levde i 283-304, og ble altså bare 21 år.
Lucia ble født på Sicilia. Det er mange legender om henne, for det er jo ikke godt å vite hva som egentlig skjedde, den gang for lenge siden. Det som er sikkert, er at hun led martyrdøden. Legendene forteller at hun ba til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk. Og det ble hun. Da ga Lucia pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for til byens fattige. Stattholderen likte kristendommen dårlig, og da Lucia fortalte historien om moren som var blitt frisk til alle som ville høre, beordret han henne drept. Det måtte flere forsøk til før hun døde - først ble hun forsøkt brent, men ilden rørte henne ikke.
Etter sin død ble hun erklært som helgen. Hun ble også skytshelgen for de blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. Santa Lucias martyrdød ble i den katolske kirkes kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.
Da kristendommen kom til Norden, ble dagen markert på primstaven, ofte kalt Lussimesse. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppstod tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser og troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk. Godt de ikke har vært innom her...
På Skansen i Stockholm tok man opp Luciafeiringen i 1893. Det første Luciatoget ble arrangert i 1927. Fra Sverige har skikken etter hvert spredd seg til resten av Skandinavia, men i mindre omfang.
Men hvorfor i all verden spiser vi lussekatter på denne dag? Lucia og lussekatter - har de noe med hverandre å gjøre???
Jada, jeg har bakt lussekatter. Mange. De ble litt rare i år, men smaker fortreffelig.
Navnet lussekatt har vi lånt fra svensk. Fra gammelt av har de vært kalt dyvelskatt, eller djevelkatt. Skikken med lussekatter skal visstnok ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i en katts skikkelse, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med lysende gult safrankrydder.
Så vet vi det. Håper du får en finfin Luciadag!
Kilde til all denne viten: Wikipedia
onsdag 4. desember 2013
Gult som i safran...
Måtte hekle litt også, jeg. Det er ellers sånt som jeg helst bedriver om sommeren, men ingen regel uten unntak. Vi har pusset opp i gangen, og trenger en duk til kommoden.
Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!
Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.
Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.
Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!
Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.
Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.
Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.
Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!
Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!
Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.
Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.
Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!
Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.
Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.
Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.
Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!
lørdag 7. juli 2012
fredag 15. juni 2012
Fiin frokost...
Som oftest spiser jeg frokost alene - müssli med yoghurt, pluss det kjøleskapet måtte ha å by på av frukt eller bær.
Men noen ganger lager Dattera og jeg Fiin Frokost. Pannekaker med grovt mel og mye snadder i, fruktsalat, grønn te, nypresset juice og avisen. Det er ikke så ofte vi har tid til det. Det er det som er så fint med Fiin Frokost. Dattera bor hjemme denne sommeren. Men til høsten flytter hun igjen og blir student. Så det gjelder å benytte anledningen mens den er der.
Ha en riktig fin fredag!
Men noen ganger lager Dattera og jeg Fiin Frokost. Pannekaker med grovt mel og mye snadder i, fruktsalat, grønn te, nypresset juice og avisen. Det er ikke så ofte vi har tid til det. Det er det som er så fint med Fiin Frokost. Dattera bor hjemme denne sommeren. Men til høsten flytter hun igjen og blir student. Så det gjelder å benytte anledningen mens den er der.
Ha en riktig fin fredag!
søndag 4. mars 2012
En liten Forsmak...
Alle store byer med respekt for seg selv har en mathall. Nå får vi snart en i Oslo også. Den åpner i oktober.
Mens vi venter, fikk vi en liten forsmak på matfestivalen Forsmak nå i helgen. Annepålandet tok med seg kameraet og Gemalen for å undersøke nærmere. Det gjorde visst alle de andre i Oslo og omegn også - det var utrolig mye folk -
- stappfullt, faktisk, det var nesten litt vanskelig å få sett og smakt på noe som helst. På hjemmesiden står det at hallen er på 2200 kvm og kan romme opp mot 1600 personer. I går tror jeg det var mange fler. Forhåpentigvis vil tilstrømningen jevne seg ut når Mathallen åpner på permanent basis.
Red.: Det var 35 000 mennesker innom, stod det i Aftenposten etterpå. Ikke rart det ble litt trangt...
Ja, dette var faktisk det eneste matbildet jeg fikk tatt - ikke av selbuvotter, men av selbusjokolade! Og den var god.
Vulkan er et tidligere industriområde på vestsiden av Akerselva ved Nedre Foss, nederst på Grünerløkka. Mathallen er en gammel industrihall. Området har en lang og spennende historie - det kan du lese mer om her og her. Nutildags er området under utbygging, med hotell, leiligheter, næringseiendom, flere skoler og Bellonahuset vegg i vegg med Mathallen, det er Norges mest energieffektive bygg.
Jeg vet ikke helt hva ekspertene sier om arkitekturen i området - "arkitektonisk overdose" vil jeg kalle det. Her er hummer og kanari skviset sammen i et salig rot - muligens fint hver for seg, men helhetsinntrykket er kaotisk - man vet nesten ikke hvor man skal se og hva man skal se på. Men uansett - finest av alt er studentsiloen i Kubaparken like bak.
Og hvis du lurer på det grønne løvet nå i mars, så er altså bildet fra september, da jeg gikk på fotokurs og hadde arkitektur som hjemmelekse.
Da var det arkitekturfestival på Vulkan - men ingen vidvinkel er stor nok til å romme all arkitekturen som finnes her. Mathallen er rett utenfor bildet til høyre. Studentsiloen ser du i bakgrunnen her. Utbyggingen i området har kommet lenger i dag, men det er fortsatt digre kraner og anleggstrafikk som preger området.
Jeg sier som Bent Stiansen - dette har vi ventet på i mange år. Det skal bli spennende å se hvordan det blir - med litt mindre folk - når dørene åpner i oktober.
Ønsker hver især en riktig fin uke!
- stappfullt, faktisk, det var nesten litt vanskelig å få sett og smakt på noe som helst. På hjemmesiden står det at hallen er på 2200 kvm og kan romme opp mot 1600 personer. I går tror jeg det var mange fler. Forhåpentigvis vil tilstrømningen jevne seg ut når Mathallen åpner på permanent basis.
Red.: Det var 35 000 mennesker innom, stod det i Aftenposten etterpå. Ikke rart det ble litt trangt...
Ja, dette var faktisk det eneste matbildet jeg fikk tatt - ikke av selbuvotter, men av selbusjokolade! Og den var god.
Vulkan er et tidligere industriområde på vestsiden av Akerselva ved Nedre Foss, nederst på Grünerløkka. Mathallen er en gammel industrihall. Området har en lang og spennende historie - det kan du lese mer om her og her. Nutildags er området under utbygging, med hotell, leiligheter, næringseiendom, flere skoler og Bellonahuset vegg i vegg med Mathallen, det er Norges mest energieffektive bygg.
Jeg vet ikke helt hva ekspertene sier om arkitekturen i området - "arkitektonisk overdose" vil jeg kalle det. Her er hummer og kanari skviset sammen i et salig rot - muligens fint hver for seg, men helhetsinntrykket er kaotisk - man vet nesten ikke hvor man skal se og hva man skal se på. Men uansett - finest av alt er studentsiloen i Kubaparken like bak.
Og hvis du lurer på det grønne løvet nå i mars, så er altså bildet fra september, da jeg gikk på fotokurs og hadde arkitektur som hjemmelekse.
Da var det arkitekturfestival på Vulkan - men ingen vidvinkel er stor nok til å romme all arkitekturen som finnes her. Mathallen er rett utenfor bildet til høyre. Studentsiloen ser du i bakgrunnen her. Utbyggingen i området har kommet lenger i dag, men det er fortsatt digre kraner og anleggstrafikk som preger området.
Jeg sier som Bent Stiansen - dette har vi ventet på i mange år. Det skal bli spennende å se hvordan det blir - med litt mindre folk - når dørene åpner i oktober.
Ønsker hver især en riktig fin uke!
torsdag 10. mars 2011
Bedre utsikt...
Det er tross alt ikke så ille å ha bursdag likevel - faktisk burde man ha det litt oftere, for det strøymer på med gaver og hilsener fra fjern og nær, god mat, blomster og hjertevarme. Utrolig hyggelig - stor takk til hver især!
Og se for en flott kake svigerinnen min bakte til meg! Marsipankake med selburose og strikkepinner! Etter å ha søkt forgjeves på nettet etter "Kaker Selburoser", fant hun på en selv. Den var så fin! Og god! Utrolig flaks å ha en dyktig kakebaker i familien.
(Bildet ble dessverre litt dårlig i farten - det gjaldt å knipse raskt før kaken ble spist opp. Hullene midt på er etter lysene, som ikke fikk være med på bildet).
På et av bursdagskortene sto historiske tilbakeblikk på det året jeg ble født. For eksempel ble historiens første romferd gjennomført i 1961. Gagarin tilbragte én time og 48 minutter i verdensrommet. Samme år ble FNs populære generalsekretær, Dag Hammarskjöld, drept i en flyulykke i Kongo, øst-tyskerne bygde Berlin-muren og Malta fikk indre selvstyre.
Her til lands fikk vi vår første kvinnelige prest, SF (Sosialistisk Folkeparti) ble stiftet, Nora Brockstedt vant den norske Grand Prix-finalen med "Sommer i Palma", Twisten kom til Norge (hvor kom den fra? Det sto det ingenting om) - og Anne og Jan toppet navnestatistikken.
Prinsesse Diana og Carl Lewis ble født, i tillegg til Annepålandet. "West Side Story" fikk Oscar for beste film, Oscar for beste mannlige hovedrolle gikk til Maximillian Schnell i filmen "Judgment at Nuremburg", beste kvinnelige skuespiller ble Sophia Loren i filmen "Two Women". Og Laila Schou Nilsen vant sin hundrede NM-tittel, da hun vant tennis-NM.
"Let's Twist Again" med Chubby Checker, "Stand By Me" med Ben E. King og "Are You Lonesome Tonight" med Elvis Presley toppet hitlistene. 1 kg poteter kostet 58 øre, 1 kg kaffe kostet kr 12,92 og 1 liter bensin kr 1,07. Det var tider, det.....
(Kilde: Papirkompaniet)
Men uansett - man kan aldri få for mange roser!
Ha en fin dag!
Ha en fin dag!
mandag 13. desember 2010
Fortsatt en strikkeblogg...
Dette er fortsatt en strikkeblogg, i tilfelle noen lurte. Jeg strikker fortsatt sokker, og jeg er fortsatt med i 52 Pair Plunge på Ravelry, der vi skal strikke 52 par sokker i løpet av et år. Heldigvis er fristen ikke 1. januar, men 1. juni. Likevel ligger jeg tynt an. Det må nok bli en del kjappe raggsokker i tiden fremover, skal jeg komme i mål. Og jeg som heller ville strikke Pinneguris langstrømper på pinner nr 2, Nightinggalestrømpene som sikkert tar en evighet, selbustrømper, Badegakksokker og mange andre morsomme – og tidkrevende - oppskrifter! Akk ja, sånn er livet. Jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…
De turkise (turkis melert, farge 814, veldig fin!) er Blueberry Waffles, strikket på pinne 3,5, damestørrelse. De grå (farge 807, veldig fin den også!) med litt restegarn i kantene er helt vanlige sokker, med 2r 2vr-vrangbord, forsterket hæl med kilefelling og stjernetå, i herrestørrelse.
Og her er par nummer 25 – Stephanie van der Lindens adventssokker. En bit av oppskriften hver fredag i adventstiden, så vil vi være i mål til julaften. Jeg er litt på etterskudd – skulle vel strengt tatt vært godt i gang med foten nå. Men – jeg kan jo alltids skylde på julegavestrikkingen, som kom litt i veien…
I dag er det Luciadagen, men siden dette er en strikkeblogg, overlater jeg til deg om du vil utvide din Lucia-horisont. I så fall kan du lese mer om den sicilianske martyren Lucia, som ble drept for sin tro på 300-tallet, her. Her får du også forklaringen på hvorfor det er stjernegutter med på laget, noe jeg alltid har lurt på. Her til lands er Luciafeiring mest en barnehage- og småskoleaktivitet, men i Sverige tar de Lucia på alvor.
På Luciadagen må vi selvsagt ha Lussekatter. Men – de har ingenting med Lucia å gjøre – og vil du utvide din Lussekatt-horisont, kan du lese mer om det her. Jeg elsker gjærbakst, og baker mine lussekatter etter en oppskrift fra et gammelt ukeblad – og på Trines mektige matblogg står akkurat samme oppskriften, om du har lyst til å prøve. Anbefales! Ha en fin Luciadag!
lørdag 11. september 2010
Startsyken...
Jeg lider visst av startsyken for tiden. Jeg vil bare begynne på nye ting, og ikke gjøre ferdig noe av det som allerede er på pinnene. Så jeg har ikke så mye å vise frem. Du lurer kanskje på hva det ble av garnet jeg vant fra Pickles? Det ble votter, og de er ferdige forlengst, men det mangler bilder. Ikke strikkavotter, men heklavotter. Med prikker. Syns de ble litt fine, jeg. Kanskje jeg får tatt noen ordentlige bilder i helgen. En liten sniiikpiiik:
Men her er endelig noe jeg har fått ferdig - og har begynt å bruke allerede:
Ønsker deg en riktig god helg - med eller uten hjembakt brød!
Jeg har tre par sokker på gang, men ingen er ferdige. Rart hvordan enkelte ting blir liggende, selv om det er morsomt å strikke på dem. Det er simpelthen for MYE å velge i! Så jeg har rett og slett begynt på et skjerf i stedet - et laaaangt skjerf i alpakka. Fordi alpakka er best - deilig, varmt, mykt og fluffy. Men ikke så lett å få jevnt og pent... Men det jevner seg vel i marsjen. Sniiikpiiik:
Ønsker deg en riktig god helg - med eller uten hjembakt brød!
torsdag 19. mars 2009
C is for Cookie…
ABC i ord og bilder – denne uken er det bokstaven C som gjelder. Flere C-historier her.
Da jeg var 16 år gammel, bodde jeg et år hos en amerikansk familie, i Florida, USA. Dette var i Gamle Dager, lenge før Sesam Stasjon kom på norske TV-skjermer, lenge før vi fikk Chocolate Chip Cookies i norske matbutikker og kafeer, og mens vi fortsatt hadde bare én kanal på TV (NRK, that is!).
Da ungene her var små, på 90-tallet, kom Sesam Stasjon på NRKs Barne-TV. Det var norskifisert – med Sesam Stasjon i stedet for Sesame Street, med norskskapte karakterer og norsk story. Bare sporadisk kom det filmsnutter fra den amerikanske utgaven – med Bernt og Erling (Bert and Ernie) og diverse hårete dyr, deriblant det blå Kakemonsteret (Cookie Monster) som uhemmet gnafset i seg alle kaker på sin vei.
Amerikanerne hadde medynk med meg, som hadde vokst opp uten Sesame Street - og det at vi hadde bare én TV-kanal, anså de nærmest som en skjebne verre enn døden. Til jul ga de meg derfor en lekeutgave av Kakemonsteret til trøst, en 40 cm høy figur i hårete, blå syntetpels, som til overmål kunne snakke.
Dro man i en snor på ryggen, sa Cookiemonster følgende bevingede ord, i tilfeldig valgt rekkefølge:
- Me love vegetables!
- Cookiemonster looooove cookies!
- You give me big hug! – og sist, men ikke minst:
- C is for cookie!
(Jeg må ha hørt på dette noen ganger, siden jeg fortsatt husker det utenat, mer enn tretti år etter. Det er som å sykle, eller gangetabellen, når du først kan det… ).
Dette monsteret dro jeg pliktskyldigst med meg hjem over havet, og betalte ratt overvekt for det også. Da jeg forlot redet, var monsteret med på flyttelasset – Mor&Far ville nok helst bli kvitt det. Jeg har det den dag i dag – riktignok er det noe uklart hvor i huset det befinner seg for øyeblikket, men det er her, nederst i en eske, innerst i et kott. Jeg har ikke hørt på gnålet siden ungene dro i snora på 90-tallet, men at C is for cookie, det glemmer jeg aldri.
For øvrig glemmer jeg heller aldri da jeg tok toget fra Oslo til Strømmen i 1990 – før jeg hadde hørt at serien skulle komme til Norge, og at Lørenskog stasjon = Sesam stasjon. Da toget passerte Lørenskog stasjon – nymalt og fin og glorete i glade pasteller, trodde jeg knapt mine egne øyne og lurte på om jeg hadde tatt en øl for mye på byen…
Og for øvrig II: Jeg må innrømme at jeg aldri har likt Cookie Monsteret – han er gneldrete og usympatisk. Bjarne er min favoritt!
Senere har jeg fått denne gode cookie-oppskriften av en kollega, og den er en sikker vinner. Bare prøv!
Chocolate Chip Cookies
200 gram myk margarin
1,7 dl brunt sukker
1,7 dl vanlig hvitt sukker
røres sammen
1 ts vaniljesukker
2 egg
røres godt sammen med smør&sukkerblandingen
5 dl hvetemel
1 ts natron
½ ts salt
blandes og tilsettes litt av gangen i deigen
200 g hakket kokesjokolade
2 dl hakkede nøtter/mandler
tilsettes til slutt
Deigen settes med skje (alt fra ts til ss) på bakepapir. Stekes ved ca 200 grader i 8-10 minutter.
Ikke sunt, men godt!
I den amerikanske originalversjonen skulle det nok være chokolate chips og ikke kokesjokolade, men chips fantes ikke i Norge på den tiden jeg fikk oppskriften. Selv i dag er det ikke så lett å få tak i, så jeg bruker oftest vanlig kokesjokolade eller 70 % kokesjokolade – minst like godt det. Og det beste av alt: Deigen kan oppbevares i boks i kjøleskapet i flere dager – og så kan du bare ta og steke deg en cookie eller tre når du får lyst på! Størrelsen bestemmer du selv – de kommer i alle størrelser du måtte ønske fra Small til Extra Large. La dem kjøle seg litt før du spiser. De skal være akkurat så godt stekt at de er sprø utenpå og myke inni. Nammmm ;-) !!!
Chocolate Chip Cookies fremstilt av meg, chocolate chips fra Freia, asjett fra Porsgrund/Gjenbruks, velbrukt oppskrift fra Kari.
Da jeg var 16 år gammel, bodde jeg et år hos en amerikansk familie, i Florida, USA. Dette var i Gamle Dager, lenge før Sesam Stasjon kom på norske TV-skjermer, lenge før vi fikk Chocolate Chip Cookies i norske matbutikker og kafeer, og mens vi fortsatt hadde bare én kanal på TV (NRK, that is!).
Da ungene her var små, på 90-tallet, kom Sesam Stasjon på NRKs Barne-TV. Det var norskifisert – med Sesam Stasjon i stedet for Sesame Street, med norskskapte karakterer og norsk story. Bare sporadisk kom det filmsnutter fra den amerikanske utgaven – med Bernt og Erling (Bert and Ernie) og diverse hårete dyr, deriblant det blå Kakemonsteret (Cookie Monster) som uhemmet gnafset i seg alle kaker på sin vei.
Amerikanerne hadde medynk med meg, som hadde vokst opp uten Sesame Street - og det at vi hadde bare én TV-kanal, anså de nærmest som en skjebne verre enn døden. Til jul ga de meg derfor en lekeutgave av Kakemonsteret til trøst, en 40 cm høy figur i hårete, blå syntetpels, som til overmål kunne snakke.
Dro man i en snor på ryggen, sa Cookiemonster følgende bevingede ord, i tilfeldig valgt rekkefølge:
- Me love vegetables!
- Cookiemonster looooove cookies!
- You give me big hug! – og sist, men ikke minst:
- C is for cookie!
(Jeg må ha hørt på dette noen ganger, siden jeg fortsatt husker det utenat, mer enn tretti år etter. Det er som å sykle, eller gangetabellen, når du først kan det… ).
Dette monsteret dro jeg pliktskyldigst med meg hjem over havet, og betalte ratt overvekt for det også. Da jeg forlot redet, var monsteret med på flyttelasset – Mor&Far ville nok helst bli kvitt det. Jeg har det den dag i dag – riktignok er det noe uklart hvor i huset det befinner seg for øyeblikket, men det er her, nederst i en eske, innerst i et kott. Jeg har ikke hørt på gnålet siden ungene dro i snora på 90-tallet, men at C is for cookie, det glemmer jeg aldri.
For øvrig glemmer jeg heller aldri da jeg tok toget fra Oslo til Strømmen i 1990 – før jeg hadde hørt at serien skulle komme til Norge, og at Lørenskog stasjon = Sesam stasjon. Da toget passerte Lørenskog stasjon – nymalt og fin og glorete i glade pasteller, trodde jeg knapt mine egne øyne og lurte på om jeg hadde tatt en øl for mye på byen…
Og for øvrig II: Jeg må innrømme at jeg aldri har likt Cookie Monsteret – han er gneldrete og usympatisk. Bjarne er min favoritt!
Senere har jeg fått denne gode cookie-oppskriften av en kollega, og den er en sikker vinner. Bare prøv!
Chocolate Chip Cookies
200 gram myk margarin
1,7 dl brunt sukker
1,7 dl vanlig hvitt sukker
røres sammen
1 ts vaniljesukker
2 egg
røres godt sammen med smør&sukkerblandingen
5 dl hvetemel
1 ts natron
½ ts salt
blandes og tilsettes litt av gangen i deigen
200 g hakket kokesjokolade
2 dl hakkede nøtter/mandler
tilsettes til slutt
Deigen settes med skje (alt fra ts til ss) på bakepapir. Stekes ved ca 200 grader i 8-10 minutter.
Ikke sunt, men godt!
I den amerikanske originalversjonen skulle det nok være chokolate chips og ikke kokesjokolade, men chips fantes ikke i Norge på den tiden jeg fikk oppskriften. Selv i dag er det ikke så lett å få tak i, så jeg bruker oftest vanlig kokesjokolade eller 70 % kokesjokolade – minst like godt det. Og det beste av alt: Deigen kan oppbevares i boks i kjøleskapet i flere dager – og så kan du bare ta og steke deg en cookie eller tre når du får lyst på! Størrelsen bestemmer du selv – de kommer i alle størrelser du måtte ønske fra Small til Extra Large. La dem kjøle seg litt før du spiser. De skal være akkurat så godt stekt at de er sprø utenpå og myke inni. Nammmm ;-) !!!
Bildene fra Sesame Street er fra Wikipedia.
fredag 13. mars 2009
B er for Brød
Jeg er veldig glad i mat. Dessverre er jeg ingen stor kokk, men jeg elsker å bake brød. Jeg baker brød nesten hver dag når jeg er i støtet. Mange hevder at det tar sånn tid å bake gjærbakst, men det er jeg ikke enig i. Det er jo hevingen som tar tid, selve bakingen behøver ikke ta så mange minuttene. Så forutsatt at jeg er hjemme, er brødbaking rene avslapningen for meg. Og etterpå kan man nyte resultatet – og til og med få skryt og glade tilbakemeldinger!
Et nybakt brød blir ikke gammelt her hos oss.
For alle her på bruket setter pris på nybakt, duftende brød. Når brødene kommer ut av ovnen, glohete, kan Dattern sitte med brødkniven klar og vente ivrig på innhugg. Kommer Sønnen forsinket hjem, kan jeg for eksempel få SMS-er som ”Ikke spis opp alt det gode brødet!”.
Fra DesignTorget – en tro kopi av brødboksen jeg husker fra min barndom.
For lenge siden, da ungene var små, var livet hektisk her hos oss. Litt vel hektisk, så jeg søkte om å få jobbe nedsatt stilling. Da jeg kom hjem og fortalte at søknaden var innvilget og at jeg skulle ha fri hver mandag, konstaterte Sønnen, en saklig ung mann på ca 10 år den gangen: Åh, endelig skal vi få litt hjembakt brød igjen her i huset!
Flere B-historier her.
Flere B-historier her.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)