Svært, grønt...

Det er stille her på bloggen for tiden. Følg meg gjerne på Instagram, der er jeg mer oppdatert. ASALMANAKK heter jeg der.

For to og et halvt år siden strikket jeg et skjerf til Dattera - et digert, glattstrikket skjerf i fnugglett alpakka. Det var utrooolig langtekkelig å strikke, men resultatet ble bra. Dattera har brukt skjerfet sitt mye - hun har det i hvert fall på seg nesten hver gang hun kommer hjemom. 

Skjerfet er kjempestort - 60 cm bredt og nesten to meter langt - og kan brukes som både skjerf, sjal og nesten som et lite pledd når du er på farten. Veldig godt og varmt er det også. Jeg ville også ha et sånt skjerf! 

Det tok sin tid, men nå har jeg også et kjempeskjerf i fnugglett Faerytale. Jeg har strikket skjerf til Dattera i alle gråtonene av Faerytale, og jeg har en hel drøss med grå skjerf fra før selv også, så det måtte bli en annen farge denne gangen. Grønt, såklart! Jeg trengte et stort, grønt skjerf. Fargevalg er vanskelig, men etter å ha prøvd alle fargene av Faerytale opp mot ansiktet i et mørkt butikklokale, ble det denne mørkegrønne fargen. Dattera stilte velvillig som modell i bytte mot at jeg kjørte henne til Flytoget en gang hun var på farten ut i verden. Bildet er fra koselige Garcon på Lillestrøm stasjon, et fint sted å spise frokost før man reiser. Litt rødt i begge ender setter farge på tilværelsen.

Garn: Faerytale fra Du Store Alpakka, det gikk med fire nøster mørkegrønn #761 og ett nøste rødt #711. Veldig holdbart og fint garn - en favoritt! 

Oppskrift: Samme som sist (se link øverst i innlegget) - legg opp 94 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake så lenge garnet holder. Advarsel: Langdrygt strikketøy, anbefales kun til tålmodige sjeler eller folk som er veldig trøtte i hodet og vil ha et helt hjernedødt strikketøy.

Pinner: 5 mm.

Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder skjerf. Kunne godt tenkt meg et i koksgrått også. Og et i blått. Men det får bli et annet år - når jeg har glemt hvor utrooolig kjedelig det var å strikke.

Her er det vinter og vår om hverandre. Da jeg skrev dette innlegget, på torsdag, skinte sola mens det snødde både oppover og nedover. Men før eller siden blir det ordentlig vår, det er jeg sikker på. Ha en finfin dag og en riktig god helg!

Det grønne skjerfet...

Her før jul fant jeg plutselig ut at jeg ikke kunne leve lykkelig uten et grønt skjerf. Så da strikket jeg meg et grønt skjerf:

Det har vært med på bilder på bloggen her før (her, her og her), men jeg har ikke skrevet noe om selve skjerfet.

Bildet over er forresten litt av et samarbeidsprosjekt / sammensurium. Det er Ann Myhre - a k a Pinneguri - som har tatt bildet. De fine vottene heter Skogfeens hage og er fra Vottelaugets e-bok "Flere votter fra Eventyrskogen". Det er Torirot som har lagd mønsteret, og det er Judith som har strikket dem - i flotte farger i Finull. Jakka har jeg strikket selv - det er Siri-jakka mi, som jeg har skrevet om flere ganger før her på bloggen. Så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en til.

Men skjerfet - det har jeg strikket aldeles uten oppskrift. Jeg strikket meg et lite, grått trekantskjerf i fjor, det ble jeg veldig glad i og har brukt mye. Nå ville jeg ha et litt tykkere skjerf, og det måtte være grønt.

Oppskrift: Ingen oppskrift, men fremgangsmåten er beskrevet her. TV-strikk av enkleste sort.
Pinner: 5 mm
Garn: Skjerfet er strikket med to tråder. Én tråd Titania fra Chili Gredelin - som er et syltynt sjalsgarn (80% merino - 20% silke, 800m/100g) i en vakker gressgrønn som heter "A Night to Remember". Garnet er håndfarget av svenske Kia, og hun har så morsomme navn på garnene sine. Den andre tråden er Kitten Mohair fra Sandnes, i en dempet grønnfarge, #9273, som tydeligvis har gått ut. Kitten inneholder ull, mohair og courtelle, som visstnok er varemerkenavnet til et akrylfiber. Ikke ofte jeg strikker med akryl, men dette funket utmerket. Til sammen ble det et lett og luftig, helt kløfritt, deilig og mykt lite skjerf.
Vurdering: Veldig fornøyd, brukt masse, både ute og inne.

Denne gangen felte jeg av med en i-cord (google I-cord Bind-off, mange gode forklaringen ute på nettet). Her gikk jeg ned en halv pinnestørrelse og strikket stramt, for å få en fast og stødig kant øverst. Det var smart - fasongen holder fint og skjerfet siger ikke.

Og dett var dett - bare et lite, enkelt skjerf, men varmt og godt, det er det. Og grønt!

Ha en finfin lørdag!

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue, del 2...

I går skrev jeg om den hvite flettelua mi, i dag skal jeg fortelle om den grå.

For fem år siden (i 2010- oj, som tiden flyr) gikk Dattera på skigymnas høyt oppe i den norske fjellheimen. Der hadde de en fin sportsbutikk, og der oppdaget Dattera en fin flettelue fra Barts - som er et kult, amerikansk luemerke (tror jeg). Fletteluer var akkurat blitt veldig populært, og lua fra Barts var dyr og deilig - rundt 1000 kroner kostet den, såvidt jeg husker, med fine fletter, pelsdusk og flerfoldige prosent med akryl.

Dattera var en fattig skoleelev, så Barts var langt utenfor rekkevidde. I stedet strikket hun seg en lue selv, og den ble jo mye finere enn kjøpelua såklart, det var vi skjønt enige om. Og i ren alpakka.

Datteras Copycathat kan du se på Ravelry her. Den er fortsatt med på flyttelasset og lever i beste velgående, myk og deilig i grå Viking Eco-Alpaca, med kanindusk på toppen. En sånn lue ville jeg også ha.

Så da strikket jeg meg en Kopi av Kopikatta. Den ble ikke helt lik, men nesten.

Viking Eco-Alpaca ser ut til å være et godt, supermykt og holdbart garn, men jeg tenkte jeg fikk bruke noe fra lageret - og da ble det en tråd Mitu (50/50 alpakka og ull) og en tråd Inca (alpakka), begge fra Rauma. Strikket på pinner nr 5. Det gikk med 90 gram garn til sammen.

Det ble fantastisk deilig og mykt! Her fikk jeg meg en ny garn-kombi-favoritt. Nå blir jeg rett og slett nødt til å strikke meg en god og varm jakke i denne garnblandingen, og med disse flettene, det er ingen vei utenom.

Og så jeg som bare skulle strikke meg en lue da....

Ull i bruk: Samme fingerløyse og skjerf som i forrige innlegg. Det var samme turen, faktisk, I vinterens mulm og mørke gjelder det å få tatt bilder av mest mulig mens dagslyset er der...

Ha en fin søndag!

Joda, Tinka var også med og testet skøyteisen  :-)

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue jeg...

... og vips så hadde jeg fått meg en ny garnfavoritt.

Det begynte sånn: Jeg hadde lagt merke til at nordmenn flest er ganske konservative i fargevalget når det kommer til luer. Det går helst i hvitt, grått og svart. Bare se deg rundt neste gang du er ute blant folk - hvitt, grått og svart overalt. Nesten alle voksne damer har hvite luer, eller offwhite rettere sagt. Det kler de fleste sånn noenlunde, det passer til alt, og man skiller seg ikke ut - tre kriterier som tydeligvis er viktig for voksne damer hertillands. Og det er gjerne fletteluer. Og ettersom mennesket er et flokkdyr, strikket jeg meg er offwhite flettelue jeg også. Kjekt å ha, tenkte jeg.

Wood Hollow Hat heter den, og mønsteret er laget av amerikanske Kirsten Kapur. Jeg har strikket flere sånne før - i hvitt, grått og gråbrunt, like fargerikt som nordmenn flest. Her er den gråbrune som jeg strikket til Dattera i 2010. Dattera likte lua si godt, og har brukt den mye.

Lua ble grei, den, strikket i Mitu fra Rauma på pinner 4 mm, det gikk med 70 gram. Mitu er et deilig garn, jeg blir bare mer og mer glad i det.

Men enda finere er jo naturen rundt. Det var sånn en vakker dag i romjula, dette - med rimfrost og et dryss med snøkrystaller.

Det var nesten litt sånn Winter Wonderland-stemning ved det lille tjernet i skogen, med skøyteis og frosne tær og blått lys.

Fint! Det er et vakkert land vi bor i, ingen tvil om det - ikke bare langs fjord og fjell, men også inne i de dype skoger.

Ull i bruk: Grønt skjerf og røde votter. Skjerfet har jeg såvidt nevnt her. Jeg bruker det hele tiden, det er et bra skjerf - hverken spennende eller avansert, men bra. Det kommer nok en egen bloggpost om det ganske snart. De røde fingerløyse-vottene er en gammel schläger. For tre år siden (2012) byttet jeg til meg en pose med burgunderrødt garn fra Felisi - av det strikket jeg blant annet disse vottene. De har vært med på mange turer og mange bloggposter opp igjennom. Tror nesten det er favorittvottene mine, jeg.

MEN - da jeg hadde strikket den hvite flettelua, kom jeg på at det jeg egentlig ville ha, var en grå flettelue. Grått er min farge. Så da måtte jeg jo strikke en lue til, da. Men det er en annen historie - den får vi ta den en annen dag...

Og så kom månen opp og alle skøyteløperne gikk hjem og drakk kakao. Og det ble blåere og blåere, og skogen stod ensom igjen. Det var så vidunderlig vakkert, det er sikkert her alle trollene bor. Like bakom...

Beste og verste...

Det kjedeligste jeg strikket i 2013 var et laaangt, glattstrikket skjerf i trått pusegarn. Ikke rettstrikket, men glattstrikket - med rett den ene veien og vrangt den andre. Veeeldig langt.

Det varmeste, deiligste, mykeste og mest fnugglette jeg strikket i 2013 var et stort, glattstrikket skjerf i børstet alpakka, varmt og godt, og så brett at det nesten kunne brukes som sjal.

Det verste og det beste var samme skjerf:

Og vi ble veldig fornøyde, både Dattera og jeg!

Dattera er like skjerf-gal som meg, om ikke verre. Vi bryr oss ikke så mye om sjal - det er skjerf som gjelder. Jeg har strikket mange skjerf til henne opp igjennom. Noen har blitt gamle og nuppete, noen har blitt lånt bort og aldri levert tilbake, ett forsvant da Dattera ble ranet for lenge siden, et annet har fått dratt ut noen tråder. Så jeg tenkte jeg fikk strikke et nytt til henne til jul.

Merete med bloggen Nøstesjel har designet et helt knippe med fine plagg til magasinet Kamille Ideer som kom ut i høst. Fine og kule moteplagg som er enkle å strikke. Der fant jeg dette skjerfet - et digert monster i glattstrikk, 60 cm brett og et par meter langt. Originalen er strikket i Iris fra Rauma, men jeg fant ingen farge som jeg trodde Dattera ville like, så jeg valgte Faerytale fra Du Store Alpakka i stedet, i en nydelig, lys blågrå farge - nr 740 gråblå heter den. Jeg har veldig god erfaring med Faerytale, det er riktignok litt trått å strikke med, men det holder seg godt og er så utrolig mykt og varmt. Jeg brukte fem nøster garn (250 gram) og pinner nr 5, forøvrig fulgte jeg oppskriften, la opp 94 masker og strikket til garnet tok slutt.

Jeg ble ikke ferdig til jul, men første juledag felte jeg av - da fikk skjerfet være med på kino og se "Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant" med trådendene flagrende, andre juledag festet jeg trådene. Og det er virkelig verdens deiligste skjerf - sååå mykt og lett, nevnte jeg det? - jeg tror faktisk jeg blir nødt til å strikke et til meg selv også.

Men kjedelig, ja. Ojojoj, så langtekkelig det var å strikke.
(Jeg brukte visst et par måneder på det, ser jeg - det har vært med på bloggen før, både her og her).

Når jeg først var i sving, strikket jeg en lue til. Den sto også i Kamille Ideer, men jeg la ut noen masker så lua ble større og litt mer baggy. Det gikk med 65 gram Puno fra Rauma, altså sånn omtrent 1 1/5 nøste, pinner nr 5 her også. Fargen er omtrent identisk med skjerfet og heter 11047.

Jeg er veldig opptatt av at klærne ikke må være bak-fram. Det kan jo være litt vanskelig å se i farten når det gjelder luer, derfor ga jeg Dattera et lite hint:

Dermed blir det jo enda mer nøye at lua ikke kommer bak-fram... ;-)

Og sånn var det med den saken. Bildene ble uskarpe og fargene litt feil i mørkeste midtvintermørket, men det får jeg ikke gjort noe med. Dattera har tatt med seg stasen og dratt tilbake til Trondheim, så da hjelper det ikke at det går mot lysere tider.

Tinka var også fornøyd  -

Håper du får en finfin dag!

Et bittelite skjerf...

Da er rillestrikken ferdig. Jeg ville ha et lite trekantskjerf, et sånt lite tørkle til å tette igjen i halsen med - men ikke så stort som et ordentlig skjerf, og slett ikke noe sjal. Det skulle varme, uten å være i veien. Jeg er ganske stiv i nakken - da er det godt med litt ull.

Her kan dere forresten se Miranda-genseren min i bruk også. God og varm genser, som jeg har brukt masse - men den nupper ganske mye. Jeg satser på at det går seg til - når alle nuppene har nuppet fra seg, er det jo ikke flere nupper igjen, da må det vel gå over, eller???

Garnet er Sandnes Silk Mohair, i en vakker stålgrå farge med glitter i. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke skjerfet i alpakka, men da jeg var innom Bentes Boutique på Bjølsen her for en stund siden, så jeg glittergarnet og ble forelsket i det. Og så ble det glitterskjerf i stedet. Jeg er egentlig ikke noen glitterdame, så jeg ble litt overrasket over meg selv. Nå kan jeg stå i stil med juletreet - det grønne glitrende.

Garnet inneholder 53% mohair, 26% silke, 13% ull, 4% polyamid og 4% polyester. Silk Mohair-garnet finnes uten glitter også, og da inneholder det ikke de poly-tingene, så jeg regner med at det er glitteret. Jeg syns det var vanskelig å strikke jevnt - glitteret gjorde garnet litt trått. Det stikker litt, det glitteret, så følsomme sjeler anbefales å velge uten glitter mot halsen. Men for meg spiller det ingen rolle, jeg er hardbarka og ingenting klør på meg.

Et lite trekantskjerf av aller enkleste sort. Jeg startet med tre masker, og økte deretter en maske i begynnelsen av hver omgang - så langt garnet rakk. Så jeg brukte ca ett nøste, og strikket på pinne 4,5. Etter vask og en lett strekk måler det ca 1,30 m i bredden og snaue 40 cm i høyden. Det er ganske fleksibelt.

Jeg hadde tenkt å hekle en pikotkant som avslutning, men fant ut at det ble best uten. Kanten ble fin i seg selv - og den strikket jeg sånn: Ta første maske løst av vrangt, strikk en rett, kast, strikk rett ut pinnen. Etc etc. Og dett var dett, rett og slett. Skjerfet er herved på søkelista til Annepålandets ti-på-topp-liste. Det er vill kamp om topplasseringene der.

Dagens julekurv er en slags stjerne, eller kanskje det er en sol, hva vet jeg. Nå begynner jeg å få så mange julekurver at jeg snart må få meg et større juletre. Ja, for jeg har jo noen fra før også - selv om de fleste jeg har laget tidligere er gitt bort til slekt og venner.

Ha en riktig fin andresøndagiadvent!

Nattstrikk...

I nattens mulm og mørke er alle katter grå...

Grått til meg selv, i mohair, silke og ull. Med ørlite glitter i, faktisk, selv om det ikke syns så godt på bildet.
Et lite skjerf skal det bli, straks ferdig.

Ørlite glitter på dagens julekurv også. Det blå papiret er vanlig glanspapir, sølvpapiret er fra en bokhandel, tror jeg. Det har litt glitter i seg, og skinner så fint i mørket når det kommer lys på det. Det kan være vanskelig å flette sammen to ulike sorter papir, og det syns - stjernene ble litt skjeve og ute av kurs, som stjerner noen ganger er.

Ha en glitrende dag i desembermørket!

I nattens mulm...

Sitter her og strikker jeg da, vettu, i nattens mulm og mørke. Man setter seg ikke bare ned og strikker et skjerf på to meter, ikke jeg i hvert fall, det må tas litt innimellom. Og da tar det sin tid, da. Sånn er det med den saken.

Håper du får en god dag!

Like a Faerytale...

Snart er det jul igjen.

Julegavestrikking pågår - i deiligste, myke, fjærlette Faerytale alpakka.
Håper den blågrå fargen kommer tydelig frem på bildet - den er så koselig og fin!

Ha en bra dag!

Loops...

Ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i patentstrikk. Jeg har patentstrikket meg gjennom høsten og vinteren.

Først strikket jeg et burgunderrødt skjerf med røde kanter til Dattera, som jeg blogget om her. Strikket på pinner nummer 5 av syv nøster Dale Cotinga.

Skjerfet forsvant under mystiske omstendigheter, så jeg strikket et nytt - prikk likt.

Vi ble veldig glad i dette garnet, både Dattera og jeg, det er mykt som bare det og yppertlig til patentstrikk.

Så strikket jeg en lue - Dior-lua - som jeg blogget om her. Pinner 9 og firedobbelt mykt, grått garn av ymse slag.

Til lua strikket jeg en matchende hals. Samme garn og pinner, blogget her.

Deretter strikket jeg en loop til min unge sønn - en sånn til å snurre to ganger rundt halsen. Den ble godt mottatt. Fire nøster koksgrå Hexa og pinner nummer 7. Det var mitt første møte med Hexa, men forhåpentligvis ikke det siste.

Og en nesten maken til hans unge kjæreste - samme sort loop, to ganger rundt halsen. Pinner 5 og seks nøster sort Dale Cotinga.

Til sammen mer enn halvannen kilo patentstrikk. Jeg er veldig glad i patentstrikk, men nå får det holde for en stund. Nå skal armene mine ha en liten pause og strikke på tynnere pinner en stund.

Ingen fargeeksplosjoner og ingen strikkemessige utfordringer her - men godt og varmt, det ble det! Og det kan man sannelig trenge i Norges land. Og så er det hyggelig å strikke når folk vil ha det man lager.
Jeg har en egen avdeling for patent-prosjektene mine  på Ravelry her.

Ønsker deg en god og varm tirsdag!

Mer fjellvett...

Del II i serien Annepålandts havarerte prosjekter...

Man er altså i full sving med å rydde opp i strikkekurven. Arbeidet består i å sortere ut UFO-er som ikke har livets rett. Noen som husker Himmelskjerfet mitt? Allerede i juli kunne jeg konstatere at det ikke ble noen stor suksess.

Himmelen - - -

- - - skulle strikkes inn i et skjerf.

Oj, laaaaangt! Og dette er bare halvveis...

Diverse blogginnlegg om Himmelskjerfet

For lenge siden strikket jeg dette skjerfet - et rør strikket i en tråd Tynn Alpakka - som ble et deilig og varmt skjerf som jeg har brukt masse - og fortsatt bruker. En klar vinner i garderoben.

Yndlingsskjerf fra 2009.

Inspirert av dette, durte jeg i gang med Himmelskjerfet etter samme mal. Men denne gangen strikket jeg i dobbel Tynn Alpakka, pluss en tråd mohair. Hva tenkte jeg på, egentlig?? Allerede ved halvgått løp skjønte jeg at jeg aldri kom til å bruke dette monsteret, denne kladden, av et skjerf. Altfor tykt, altfor tungt, altfor stort på alle måter. Like greit å slutte mens leken var god - jeg kan ikke fordra å strikke ting som ikke blir brukt.

Så nå ligger det der da, og tar stor plass, mens det venter på å bli rekket opp.
Å rekke opp noe med mohair i, er et slit, det vet alle som har prøvd. Men det må gjøres. I morgon, i morgon, men ikkje i dag...

Hva skal det bli av det garnet da? En genser kanskje? Kom gjerne med gode forslag! Det er jo fine farger, så jeg tror kanskje genser. En tykk og varm genser med raglanfelling - et godt stykke ned på strikkelista mi havner den. For køen er lang, det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Ønsker deg en finfin dag! Og kjenner du nøye etter, kjenner du kanskje draget av vår i luften!


PS: Lotteri - for dem som vil være med på det!

Burgunder i år...

Jeg fortsetter der jeg slapp i forrige innlegg.

Man behøver ikke ha fulgt med så veldig nøye for å ha fått med seg at det er burgunder som gjelder i år. Så da strikket jeg jo litt burgunder da -

En Cocoon-lue til Dattera. Denne lua er smart om man vil unngå luesveis - et utbredt problem i Norge vinterstid - for den er løs og ledig. Nå er ikke denne lua strikket i Cocoon, som originalen, men den har nå liksom blitt hetende det etter hvert. Hver gang jeg går inn på Ravelry, blir jeg like forfjamset over hvor mange hjerter den har fått - 1851 pr i dag, det er helt utrolig. Det er uhorvelig mange amerikanere som har strikket den, og noen her hjemme. Lett som en plett er det i hvert fall, og en fin julegaveidé, om man skulle trenge det.

Denne er strikket i dobbelt Cotinga fra Dalegarn - fint garn i 70% merinoull og 30% alpakka. Samme garnet brukte jeg i denne lua også, forresten. Fargen heter 4654-burgunder. Jeg la opp 72 masker på pinner 7, og det gikk med 2,5 nøster = 125 gram. Oppskriften finner du her.

Skjerfet er strikket i patentstrikk. Jeg har strikket mange patentskjerf, og det er en klar favoritt hos både Dattera og meg - de blir lette og luftige og varme, og holder seg godt.

Dette er også strikket i Cotinga, seks nøster 4654-burgunder og ett nøste 4454-rød = 350 gram. Jeg la opp 40 masker på pinner 5 og strikket til garnet tok slutt, det ble ca 170 cm langt. En god tommelfingerregel for store - men ikke digre - skjerf er at de skal være ca like lange som deg selv, leste jeg på en blogg for lenge siden, og det er ikke så dumt. Dette garnet er mykt og godt, men ikke pusete.

Fin farge til blonde nordmenn, syns jeg, og matcher de fleste andre farger. Og dett var dett. Ønsker alle som er innom en riktig fin, ny uke!

Mer London...

Én ting vi mangler her i Norge, er kjøpesentre med personlighet og stil. Vi hadde gamle Steen & Strøm i Nedre Slottsgate i Oslo, men nå er det en del av en stor kjede med 56 butikker, helt like alle sammen og ikke snev av personlighet og sjarm tilbake.

I London, derimot, har de flere. Det er alltid morsomt å ta en tur innom der. Størst er Harrods i Brompton Road i Knightsbridge, som jeg skrev om i fjor. Vi rakk ikke innom der i år, dessverre. Harrods er i grunnen mer en severdighet enn en et sted man shopper, veldig fint og veldig eksklusivt. I fjor endte Sønnen og jeg opp på høye barkrakker i isbaren, en fredelig oase der vi ble vartet opp av fjonge kelnere med uniform og engelske manerer. Et fint sted å hvile bena og slurpe milkshake av høye glass.

Selfridges er også et stort og fint magasin, som ligger midt i Oxford Street. Riktignok mye mindre enn Harrods, men stort nok i massevis - med alt hva hjertet måtte begjære av klær og sko, vesker, ting og tang. Og en flott parfymeavdeling, for oss som elsker sånt. Her får du langt bortimot alt av dufter, nesten. Resten får du på Liberty, mer om det lenger ned. På Selfridges - som overalt ellers i London - var det jul da vi var der i slutten av oktober.

Fint skjerf! Lurer på hva slags pinner det er strikket på? Det foresvever meg at det må være litt tungt å ha på/med seg rundt i byen, sammen med alle handleposene...

Her har vi Dattera utenfor Selfridges - med grønne girlandre og stemningsfulle julelys i høstregnet. Litt mer passende størrelse på skjerfet hennes. Mer om det lenger ned.

Men det fineste stormagasinet er Liberty's, som ligger ved Regent Street, inn fra Great Marlborough Street. Det pøsregnet da vi var der, så jeg glemte dessverre å ta bilde av den sjarmerende bygningen - jeg rappet et fra nettsiden deres i stedet. Bygningen er like fantastisk inni. Liberty er godt kjent blant quiltere for de fine, blomstrete stoffene sine. I samme etasjen hadde de garn i massevis - en hel vegg med Rowan-garn i alle farger og varianter. Jeg ble så forvirret av utvalget her at jeg ikke fikk kjøpt noen ting. Det blomstrete designet fra stoffene gikk igjen på alt fra skjorter til porselen og badeartikler. Og dusjhetter. Jeg burde ha kjøpt meg en blomstrete dusjhette  :-)

Det var jul på Liberty også - hva sier du om turkise julekuler i år? Fantes også i alle mulige andre farger og varianter. 

Eller kanskje en maske? Dem var det mange av.

"Liberty is the chosen resort of the artistic shopper", i følge Oscar Wilde. De hadde i hvert fall et enormt vareutvalg - mye rart og mye fint. Og ikke minst - en flott parfymeavdeling her også, blant annet en egen, liten avdeling med Diptyque, en av mine duft-favoritter, pluss mange andre fristelser. Vi var lenge på Liberty, Dattera og jeg.

For at ikke moderen skulle bli helt utslitt, måtte vi ta en liten pause i kaféen på Liberty, med kaffe og kaker fra Liberty-blomstrete porselen - mens Dattera demonstrerer sin nye Cocoon-lue med matchende patentstrikket skjerf. De på bordet bak oss er i full sving med sin Afternoos Tea, med scones og kaker på et høyt afternoonteastativ, som vi skimter såvidt, men så sultne var ikke vi.

Tror jeg skriver mer om lua og skjerfet - strikket av meg selvfølgelig - i et annet innlegg, jeg.
Ha en riktig fin søndag!