laurbær

Laurbærtreet er et eviggrønt tre og opptil 18 meter høyt. Bladene er blankt glinsende på oversiden, matte på undersiden og med sterk aroma. De er mørkegrønne, elliptiske og fire til ti centimeter lange.

Hann- og og hunnblomster er på ulike trær (særbu). Blomstene er små og gulhvite, og sitter flere sammen i bladhjørnene. De produserer nektar og er insektpollinerte. Frukten er et rundt, avlangt, blåsvart, blankt bær på størrelse med en ert (cirka én centimeter i diameter) og har ett frø.

Laurbærtreet dyrkes i hele middelhavsområdet, og Tyrkia er en av de største eksportørene.

Laurbærtreet har sin opprinnelse i middelhavsområdet, men dyrkes som krydder- og prydtre i områder med tilsvarende klima. Laurbær er den eneste representanten for laurbærfamilien på det europeiske fastlandet. Fossiler viser at laurbær, sammen med andre bredbladede eviggrønne trær, dannet en subtropisk vegetasjon i middelhavsområdet i perioden neogen. Etter hvert som klimaet ble kaldere, tørrere og mer sesongpreget, gikk denne vegetasjonen tilbake før den mot slutten av perioden forsvant helt fra fastlandet.

Enkelte representanter, som laurbær, overlevde i fuktige områder rundt Middelhavet. Rester av vegetasjonen, såkalt laurisilva eller laurbærskog, finnes fortsatt i Makaronesia hvor laurbærtreets nærmeste slektninger, Laurus novocanariensis og Laurus azorica, vokser på henholdsvis Kanariøyene og Madeira og på Asorene.

De gamle grekerne og romerne regnet laurbærtreet som hellig, og laurbærkransen var et symbol for visdom og seier. Fremdeles er laurbærkransen i bruk for å hedre helter. På sine erobringstokter brakte romerne med seg bruken av laurbærblader til store deler av Europa.

Lukten av laurbær ble regnet for å beskytte mot sykdom, og under pestutbrudd ble gjerne kvister av treet brent på bål. I tillegg skulle treet beskytte mot heksekunst og onde krefter og ble derfor plantet rundt templer. Bladene ble også lagt i matlagre for å holde insekter unna.

• laurbærfamilien
• laurbærkrans
• krydder