guyana
Guyana er en republikk i det nordøstlige Sør-Amerika. Landet har kyst til Atlanterhavet i nord og grenser til Surinam i øst, Brasil i sør og sørvest og Venezuela i nordvest. Guyana var en britisk koloni fra 1814 og ble selvstendig i 1966. Tre fjerdedeler av landet er dekket av regnskog. 90 prosent av befolkningen bor ved kysten.
Guyana
Det er en 15–60 kilometer bred myrlendt slette ved kysten. Denne ligger delvis under havnivået og er beskyttet av et system av diker og dreneringskanaler. Både et sandbelte innenfor og et stort høylandsområde er dekket av tett regnskog. I sørvest er det tørr savanne. Det indre høylandet er et skrånende platå med Mount Roraima, 2772 meter over havet, som landets høyeste punkt.
Fra platået renner store elver til kysten; de fire største er Essequibo, Demerara, Courantyne og Berbice. Kaieteurfallet har en av verdens lengste enkeltfall, 226 meter. I Essequibos munning er det flere store øyer.
Guyana ligger i det tropiske regnskogsbeltet. Temperaturene er høye hele året, og årstidsvariasjonen er liten. Georgetown har en middeltemperatur på 27 grader celsius i oktober og 26 grader celsius i februar. Ved kysten er det to regntider (april–august og november–januar), i innlandet er det én regntid (april–september). Georgetown har omkring 2400 millimeter regn i året; i innlandet er nedbøren noe mindre.
Mangrover og gress preger kysten og innenfor er det våtsavanne med gress- og palmearter. Den botanisk artsrike tropiske regnskogen dekker om lag tre fjerdedeler av arealet og har mange økonomisk viktige treslag. Innlandet preges for øvrig av savanne og gressletter.
Dyrelivet er artsrikt spesielt i regnskogen med arter som tapir, maursluker, beltedyr, dovendyr, saki-aper, puma, jaguar og mange flaggermusarter. Det er mer enn 750 fuglearter, blant annet papegøyer, trogoner, kolibrier, tukaner og kondorer. Det er mange amfibier, slanger og øgler. Insektlivet er artsrikt.
Guyana har 826 000 innbyggere (2023).
Indere utgjør 39,8 prosent av befolkningen, etterkommere av afrikanske slaver 29,3 prosent og blandingsfolk 19,9 prosent. Amerikanske urfolk utgjør 10,5 prosent. Libanesere, portugisere, briter og kinesere utgjør 0,5 prosent (2012).
På FNs indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index – HDI) er Guyana på plass nummer 89 av 193 land (2023). Det er fortsatt sosiale spenninger i Guyana på grunn av etniske motsetninger og store forskjeller mellom fattige og rike.
Guyanas emigrasjon er blant de høyeste i verden. I årene 2020–2024 utvandret om lag 21 000 innbyggere.
90 prosent av befolkningen bor ved kysten. 27,2 prosent av innbyggerne bor i urbane strøk (2023). Hovedstaden Georgetown er eneste større by.
Den kristne befolkningen utgjør 62,7 prosent, hvorav protestanter er 34,8 prosent, katolikker 7,1 prosent og andre kristne 20,8 prosent. 24,8 prosent er hinduer og 6,8 prosent er muslimer (2012).
Forventet levealder ved fødsel er 74,3 år for kvinner og 70,6 år for menn (2024).
Guyana er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten nomineres av nasjonalforsamlingens største parti, velges for fem år, kan gjenvelges og er militær øverstkommanderende. Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 65 representanter valgt for fem år. Presidenten utnevner og leder regjeringen som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Landet er inndelt i ti regioner.
Forsvaret består av hæren, Guyana Defence Force, som også omfatter et luftforsvar og en kystvakt. Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn over 18 år. En halvmilitær milits utgjør en reservestyrke.
Guyana er medlem blant annet av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens helseorganisasjon, Commonwealth, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), CARICOM og Lomé-konvensjonen.
Amerikanske urfolk befolket Guyana før europeere kom. Kristoffer Columbus så Guyanas kyst i 1498. Nederlendere var de første som etablerte kolonier; den første i Essequibo i 1616. På plantasjene satte kolonistene afrikanske slaver til å dyrke først og fremst sukkerrør. I 1667 anerkjente britene nederlandsk overhøyhet over Guyana og Surinam, men okkuperte området i 1796. Koloniene Berbice, Demerara og Essequibo, som britene kjøpte i 1814, ble slått sammen til kolonien Britisk Guyana i 1831. Slaveriet ble opphevet i 1834. Til erstatning innførte britene fra 1840-årene arbeidere fra India, Kina og Sørøst-Asia.
Britisk Guyana ble kronkoloni i 1828 og fikk indre selvstyre i 1953. Politiske partier oppsto i 1950-årene med People’s Progressive Party (PPP), hovedsakelig støttet av den asiatiskættede del av befolkningen, og People’s National Congress Party (PNC), støttet av den afrikanskættede befolkningsdelen.
PNC dannet en koalisjonsregjering og ledet landet til uavhengighet i 1966. I 1970 ble Guyana en republikk innenfor Samveldet av nasjoner. I 1987 ble landet erklært som en kooperativ republikk med en marxistisk-leninistisk profil; samtidig var det mye korrupsjon og smugling.
Guyana fikk internasjonal oppmerksomhet da mer enn 900 medlemmer av den amerikanske kulten Folkets Tempel døde (dels ble myrdet og dels ved kollektivt selvmord) i «Jonestown» i 1978, se Jonestown-massakren.
Etter at PNC hadde styrt Guyana siden uavhengigheten, kom PPP ved Cheddi Jagan til makten ved valget i 1992. Jagan døde i 1997, og et ekstraordinært valg ble vunnet av den amerikanskfødte enken Janet Jagan (1920–2009). Hun ble Guyanas og Sør-Amerikas første kvinnelige president og gikk av i 1999.
Siden slutten av 1990-årene har de politiske målsetningene vært å forene de etniske motsetningene i landet, legge til rette for utenlandske investorer og avvikle statlig eierskap i industrien.
Guyanas bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2023 på 17,16 milliarder amerikanske dollar (USD). Etter at oljeutvinningen begynte i 2019, er BNP blitt mer enn tredoblet.
Det var i 2015 det ble funnet olje på den guyanske delen av Guyana-Surinam-sokkelen, og i desember 2019 begynte ExxonMobil oljeproduksjon i landet. Oljereservene i Guyana er estimert til mer enn elleve milliarder fat.
Primærnæringene utgjør ti prosent av BNP (2022). Før oljevirksomheten var sukkerrør landets viktigste eksportprodukt. Det dyrkes også ris i store kvanta, kaffe, kakao, kokosnøtter og sitrusfrukter. Det er en del storfehold, særlig på savannene sør i landet. Andre husdyr er sau, gris og høns. De store skogressursene er lite utnyttet. Fiskeriene omfatter blant annet fangst av reker.
Industriens bidrag til BNP er 67,9 prosent (2022). I tillegg til råolje er bauxitt, som brukes i aluminiumsproduksjonen, gull og diamanter viktigst. Industrien omfatter også produksjon av rom, raffinert sukker, melasse, hermetisk frukt, tekstiler og klær.
I 2022 var Guyanas eksport på 11,536 milliarder USD, mens importen utgjorde 7,067 milliarder USD. Med dette hadde landet et overskudd på handelsbalansen på 4,5 milliarder USD. De viktigste eksportvarene er råolje, containere, spesialskip, gull og ris (2023). De største eksportmarkedene er USA, Trinidad og Tobago, Nederland, Singapore og Tyskland (2023).
Det er obligatorisk skole for barn i alderen fem til 16 år. Grunnskolen er seksårig og videregående skole femårig. Det finnes ett statlig universitet, University of Guyana, og en lærerhøyskole, Cyril Potter College of Education. I tillegg finnes det om lag ti tekniske og yrkesfaglige skoler.
Det finnes omtrent ti aviser i Guyana. The Mirror utgis to ganger i uken av Guyanas regjerende parti, People's Progressive Party (PPP). Statseide National Communications Network (NCN) har én fjernsynsstasjon og tre radiostasjoner, kontrollert av regjeringien. Det finnes ytterligere TV- og radiostasjoner, også private, men de har forholdsvis tette bånd til politikerne. Noen amerikanske fjernsynsstasjoner er tilgjengelige via satellitt. Guyana er på Reportere uten grensers World Press Freedom Index på en 51. plass (2021).
Populære forfattere er blant annet Edgar Mittelholzer (1909–1965), Jan Carew (1920–2012), Davis Williams (1923–2008), Roy Heath (1926–2008) og Edward Ricardo Braithwaite (1920–2016). Kjente poeter er Martin Carter (1927–1997), John Agard (1949–), Grace Nichols (1950–) og Fred D'Aguiar (1960–).
Musikktradisjonen er en blanding av afrikanske, europeiske, indiske og latinske elementer. Moderne musikk omfatter blant annet calypso, chutney, soca-chutney, reggae og reggaeton.
Guyanas mest kjente film er Rohit Jagessars Guiana 1838 fra 2004.
De mest populære sportsgrenene er cricket, softball cricket (strandcricket) og fotball.
Guyanas ambassade i Brussel er sideakkreditert til Oslo. Norges ambassade i Brasilia (Brasil) er sideakkreditert til Georgetown, hvor det er et honorært norsk generalkonsulat.
Siden 2009 har Guyana og Norge samarbeidet om grønn utvikling og bevaring av skog i Guyana, som med suksess har opprettholdt en av verdens laveste avskogingsrater. Dette arbeidet har hatt fokus på utvikling av solenergi, klimatilpasning og styrking av urfoks rettigheter. I perioden 2009–2019 utbetalte Norge samlet rundt 1,5 milliarder norske kroner (NOK) til Guyana.
I perioden 2020–2024 ga Norad utviklingsbistand til Guyana på til sammen 163,1 million NOK. Bistanden inkluderer støtte til en frivillig organisasjon (NGO) i Guyana. Også denne støtten er gitt for å kunne gjennomføre tiltak i forbindelse med landets strategi for lavkarbonutvikling.
I 2024 var Norges eksport til Guyana på 215 millioner NOK, mens importen fra Guyana var på 25 millioner NOK.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.