Filippinene

De 11 største øyene, hvorav de største er Luzon og Mindanao, omfatter 93 prosent av landarealet. Øyenes utstrekning er 1060 kilometer fra vest til øst og 1850 kilometer fra nord til sør. Øyene har mange fjell og mye skog. 24,5 prosent av landets areal er dekket av skog (Verdensbanken 2023). Høyeste fjell er vulkanen Apo, 2954 meter over havet.

Filippinene rammes relativt ofte av jordskjelv og vulkanutbrudd. Vulkanen Pinatubo fikk en rekke kraftige utbrudd i 1991. I tillegg er det menneskeskapte økologiske miljøforstyrrelser i landet.

Jordbruksområdet Manilasletta på den største øya Luzon åpner seg i endene mot havet i øst og vest. Kystlinjen er verdens femte lengste. Havområdene utenfor er dype. Filippinergropen i øst har en dybde på om lag 11 000 meter.

Jordsmonnet er av vulkansk opprinnelse og er fruktbart, spesielt i de indre områdene på Luzon.

På grunn av illegal hogst ble produktiv skog sterkt redusert på 1900-tallet. Langs kysten er det mange steder mangroveskoger. Plantelivet er frodig. Av de 13 500 planteartene er 3200 endemiske, og finnes altså bare på Filippinene.

Pattedyrene er relativt få. Javaape eller krabbemakak lever i mangroveskog. Det finnes mange arter av spissmus, gnagere og flaggermus. Det er registrert 612 fuglearter. Verdens største ørn, apeørn, finnes bare i fjellskogene på Mindanao. Det er mange reptiler, blant annet slanger som pytoner og kobraer samt saltvannskrokodille. Det er om lag 2400 fiskearter og mer enn 500 korallarter.

Filippinene har et jevnt klima. Årstemperaturene ligger på 26–27 °C med et normalt avvik på 3–4 °C. I perioden juni–desember er det store nedbørsmengder, mens vinter og vår er tørketid. Årsnedbøren varierer mellom 1000 millimeter på dalslettene og 4500 millimeter i fjellene. Nordlige deler av Filippinene er utsatt for tropiske orkaner (tyfoner).

• Les mer om Filippinenes geografi, Planteliv på Filippinene og Dyreliv på Filippinene.

Befolkningen, som er blant den raskest økende i verden, er sammensatt og uensartet. De fleste er av malayisk avstamning. Landet er tett, men ujevnt befolket, med mer enn halvparten på Luzon og Cebu. 51,7 prosent av befolkningen bor på landsbygda (2023). Ifølge det filippinske statistiske sentralbyrå arbeidet det 2,16 millioner filippinere i utlandet (2023).

Landet er det eneste overveiende kristne i Sørøst-Asia. 86 prosent av befolkningen tilhører Den katolske kirke, mens 8 prosent tilhører andre kristne kirker, herunder lutherske kirker. I sør er det en muslimsk minoritet på 4 prosent, mens 2 prosent tilhører urfolksreligioner eller er medlemmer av buddhistiske samfunn.

Filipino (pilipino, tagalog) og engelsk er offisielle språk. Spansk brukes noe. Det finnes cirka 90 austronesiske språk. På øyene i Sulusjøen tales tausug, som skrives med arabisk skrift.

• Les mer om Filippinenes befolkning og Religion på Filippinene.

Filippinene er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten velges ved direkte valg for seks år og har utøvende myndighet sammen med regjeringen. Nasjonalforsamlingen består av Senatet med 24 medlemmer og Representantenes hus med inntil 261 medlemmer. Senatorene velges for 6 år. Inntil 206 medlemmer av Representantenes hus velges fra distrikter for 3 år, og inntil 55 medlemmer utpekes av presidenten.

Filippinene er inndelt i 17 regioner, 80 provinser og 138 byer.

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen, reservestyrker og halvmilitære styrker. Et innenrikspolitisk problem er væpnede konflikter mellom regjeringsstyrker og muslimske separatistgrupper og kommunistiske grupper.

Filippinene er medlem av FN og blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den asiatiske utviklingsbank, APEC, ASEAN, Colombo-planen og G 77.

• Les mer om Filippinenes politiske system og Filippinenes forsvar.

Filippinene ble befolket fra fastlandet i steinalderen. Fra 800-tallet evt. besøkte kinesiske sjøfarere øyene. På 1400-tallet drev muslimer den kinesiske innflytelsen tilbake.

Den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan kom til Filippinene i 1521 og ble drept av innfødte. På 1500-tallet tok spanierne øyene i besittelse. Intens kristen misjonsvirksomhet førte til at mesteparten av befolkningen gikk over til kristendommen. Manila ble grunnlagt i 1571 og ble et viktig handelssentrum. Spania fikk aldri kontroll over de islamske landsdelene Mindanao og Suluøyene i sør.

Flere oppstander mot den spanske kolonimakten fant sted. Under den siste oppstanden erklærte Filippinene seg uavhengig med amerikansk støtte i 1898. Etter krigen mellom Spania og USA samme år ble Filippinene avstått av Spania til USA, som beholdt øygruppen som en koloni. Det var betydelig motstand mot den nye kolonimakten, og et begrenset indre selvstyre fra 1907 ble utvidet i 1916 og 1934. Sistnevnte år fikk Filippinene løfte om fullt selvstyre innen ti år. I 1935 ble Manuel Quezon (1878–1944) valgt til Filippinenes første president. Japanerne okkuperte Filippinene i 1940–1942. Etter harde kamper gjenerobret USA landet i 1944–1945. Filippinene ble en selvstendig stat i 1946.

Ferdinand Marcos styrte nærmest eneveldig som president fra 1965 til 1986. Opposisjonslederen Benigno Aquino ble skutt og drept ved hjemkomsten til Manila fra eksil i USA i 1983, noe som ga opposisjonen betydelig framgang ved valget på ny nasjonalforsamling i 1984. Etter et kaotisk presidentvalg i 1986 og etter oppfordring fra USA, oppga Marcos makten og dro i eksil til USA. Aquinos kone, Corazon Aquino, overtok som president. Uroen fortsatte, og hun ble utsatt for flere militærkupp. Corazon Aquino trakk seg tilbake fra politikken etter endt presidentperiode i 1992. I årene 1992–2016 hadde landet fire presidenter; Fidel Ramos, Joseph Estrada, Gloria Macapagal Arroyo og Benigno Aquino III. Rodrigo Duterte ble valgt til president i 2016 for en periode på seks år. Ferdinand Romualdez Marcos jr. ble innsatt som president 30. juni 2022 etter at han ved valget 9. mai 2022 fikk 58,77 prosent av stemmene. Han er sønn av Ferdinand Marcos og Imelda Romualdez Marcos.

En avtale med USA fra 1947 om militærbaser på Filippinene ble ikke forlenget i 1991, og USA trakk sine baser ut av landet. I 1990-årene førte liberalisering av den økonomiske politikken til økonomisk vekst, men det var uro knyttet til ekstreme høyre- og venstregrupper samt muslimske opprørsgrupper. Siden 1969 har myndighetene kjempet mot en kommunistisk geriljahær, og den islamske Abu Sayyaf-geriljaen gjennomfører angrep på øya Jolo. I de sørlige delene av øya Mindanao har Moro-opprørere kjempet i 40 år for å opprette en islamsk stat. Striden kostet mer enn 120 000 mennesker livet før en fredsavtale i 2012 la grunnlag for en avtale om økt muslimsk selvstyre på det sørlige Mindanao.

Filippinene har i senere år vært i konflikt med Kina i forbindelse med omstridte områder og grenser i Sør-Kina-havet.

• Les mer om Filippinenes historie og Filippinenes samtidshistorie

Filippinene er et utviklingsland med en fri markedsøkonomi.

I 2024 utgjorde landets bruttonasjonalprodukt (BNP) 461,62 milliarder amerikanske dollar (USD). BNP økte 3,7 prosent i 2024, mens veksten i perioden fra 2014 til 2024 var 11,1 prosent.

I Sørøst-Asia var det i 2024 bare fire land som hadde et lavere BNP per innbygger enn Filippinene: Laos, Kambodsja, Myanmar og Øst-Timor. Arbeidsledigheten var i 2024 2,2 prosent og inflasjonen 3,2 prosent. Landet var nummer 114 av 180 land på Transparency International Corruption Index i 2024. I Sørøst-Asia var det bare Kambodsja som da hadde en dårligere plassering (nummer 158).

15,5 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2023). Særlig i de sørlige delene av Filippinene og i de rurale strøk kan fattigdommen være betydelig høyere.

Omkring en firedel av landarealet er dyrket mark. Ris og mais dyrkes til hjemmemarkedet. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter og kokosprodukter, som Filippinene er en av verdens største produsenter og eksportører av. Produksjon av sukkerrør, bananer, ananas, tobakk og abuca (manilaham) er også av stor betydning. De viktigste husdyrene er griser, vannbøfler, kveg og fjærfe. Fisket er betydelig og hovedsakelig til hjemmemarkedet.

De største industrigrenene etter økonomisk verdi er produksjon av halvledersystemer og andre elektroniske komponenter (blant annet telekommunikasjonsutstyr og ulike per kontormateriell) som produseres for eksport, samt petroleumsprodukter og kjemiske produkter.

Filippinene har forekomster av gull, sølv, kobber, nikkel, sink, jern og kobolt. Kull og salt utvinnes også i betydelige mengder.

Filippinenes eksport utgjorde i 2024 97,6 milliarder (USD), mens importen beløp seg til 139,0 milliarder. De fem største eksportmarkedene i 2024 var Kina, USA, Hongkong, Japan og Sør-Korea, mens de fem viktigste markedene for Filippinenes import i 2024 var USA, Hongkong, Japan, Kina og Sør-Korea. Viktige eksportprodukter er elektroniske komponenter, maskiner, klær og tekstilprodukter, gull, bildeler og kokosnøttolje. Importen omfatter blant annet elektroniske komponenter og brenselstoffer, samt maskiner og utstyr for industrien.

Turistnæringen er betydelig. I 2024 var det 5,44 millioner utenlandske turister som besøkte Filippinene. Det var en økning på 8,8 prosent i forhold til antall utenlandske turister i 2023. De fleste turistene kommer fra Sør-Korea, Kina, USA, Japan og Taiwan.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Filippinene og Mynt, mål og vekt på Filippinene.

Det er obligatorisk og gratis skole i seks år. Videregående skole er gratis, men ikke obligatorisk. Det er 2180 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 607 er offentlige og 1573 private (2009–2010). Santo Tomas-universitetet i Manila er Asias eldste eksisterende universitet, etablert i 1611.

Det er mange aviser, TV- og radiostasjoner; de fleste er privateide.

Tradisjonell litteratur har overlevert filippinsk mytologi. Francisco Balaytas (1788–1862) skrev folkeeposet Florante at Laura i 1838. José Rizal (1861–1896) skrev sosiale romaner og regnes som nasjonalhelt. Etter revolusjonen spilte novellesjangeren størst rolle, men etter andre verdenskrig er romanen den ledende sjangeren. Fra 1900-tallet regnes Néstor Vicente Madali Gonzalez (1915–1999), Nick Joaquin (1917–2004), Francisco Sionil José (1924–2022) og Alejandro Roces (1924–2011) som sentrale i den nasjonale litteraturen. Federico Licsi Espino jr. (1939–2011) var en fremstående lyriker.

Før den spanske koloniseringen var det to ulike musikkulturer nord og sør på Filippinene. Innen begge kultuter ble det brukt instrumenter av bambus, tre, skjell og andre naturmaterialer. Under spansk styre fikk europeisk musikk innflytelse. I dag er det fire hovedsjangere: folkesangtradisjonen, en blanding av asiatiske og europeiske elementer, europeisk kunstmusikk og moderne europeisk og amerikansk popmusikk. Innen sistnevnte finnes en hjemlig popmusikk med filippinsk språk.

Teater er preget av teaterformer med spansk opprinnelse og amerikansk teater.

Det er mange folkloristiske dansekompanier. Dans er spansk- og amerikansk-influert. Manila er kunstnerisk sentrum for dansekunst.

Noen berømte malere på 1800-tallet var Damian Domingo (1796–1834), Felix Hidalgo (1855–1913) og Juan Luna (1857–1899). José Tanig Joya (1931–1995) var ledende innen abstrakt maleri.

Klassisk filippinsk skulptur nådde et høydepunkt med Guillermo Tolentino (1890–1976). Innen moderne skulptur har hans elev Napoleon Abueva (1930–2018) vært banebrytende.

Arkitekturen viser innflytelse fra spansk, japansk, malayisk, hinduistisk, kinesisk og amerikansk kultur. Tidlig på 2000-tallet vokste det fram en renessanse for tradisjonelle filippinske elementer i arkitekturen. Et av de mest kjente bygningskompleksene er Filippinenes kultursenter som åpnet i 1969 og ble renovert i 2005. Det er tegnet av Leandro Valencia Locsin (1928–1995).

• Les mer om Skole og utdanning på Filippinene, Medier på Filippinene, Filippinenes litteratur, Musikk på Filippinene, Teater på Filippinene og Dans på Filippinene.

Diplomatiske forbindelser mellom Filippinene og Norge ble opprettet i 1948. Filippinene er representert i Norge med ambassade i Oslo, og Norge er representert på Filippinene med ambassade i Manila og et honorært konsulat i Cebu.

• Filippinenes geografi
• Filippinenes historie
• Filippinenes politiske system

• Utenriksdepartementets landsider om Filippinene
• BBC landside om Filippinene
• World Bank Data: Philippines

• Sjøfartsdirektoratet. Skipsregistrene NOR, NIS og BYGG