Slovenia

Mesteparten av Slovenia er en fortsettelse av den alpine foldesonen sørover fra Alpene. Kalkalpene i nordvest har landets høyeste fjell, Triglav, 2864 meter over havet. Fjellkjeden Karavankene ligger i grenseområdet mot Østerrike lenger øst i nordvest. De dinariske alper ligger i sørvest, og kalksteinsplatået Karst har gitt navn til erosjonsfenomenet karst. 62 prosent av landets areal er dekket av skog.

Mellom fjellene er det daler og forsenkninger, og mot Ungarn i øst ligger Pannoniske slette. Det er store fruktbare områder omkring elvene Sava og Drava. Sava, som har sitt utspring i Planica-dalen, nær grensen til Italia, har i Slovenia en lengde på 219 kilometer. 90 prosent av Slovenias areal ligger mer enn 200 meter over havet. Kysten mot Adriaterhavet er lite innskåret.

Ved kysten er det middelhavsklima, men mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer. I de høyeste områdene er det alpint klima.

Naturen er preget av stor biologisk diversitet. Mer enn halvparten av arealet er skogdekket med eik og bøk i lavere deler og barskog høyere opp. Over skoggrensen er det subalpine og alpine enger. I Karst er det steppevegetasjon.

Det er 75 pattedyrarter, blant annet kanin, sørhare, grevling, villsvin, brunbjørn, ulv, hjort og gaupe. I alpine strøk finnes gemse, alpemurmeldyr og alpesteinbukk.

Det er mer enn 200 fuglearter. I nasjonalparken Triglav finnes blant annet jernspurv, murkryper og kongeørn. Det er 29 reptilarter, 22 amfibiearter og mer enn 100 fiskearter. Flere dyrearter lever i grotter; de eneste slike virveldyr er to arter av hulesalamandere.

• Les om Slovenias geografi.

Bosetningen er geografisk ujevnt fordelt. Over halvparten av landets innbyggere bor i urbane strøk. De to største urbane områdene er Ljubljana og Maribor.

83 prosent av befolkningen er slovenere, 2,0 prosent er serbere og kroater og 1 prosent er bosniakere.

Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødsel er 84,4 år for kvinner og 79,0 år for menn (2022).

58 prosent av befolkningen er romersk-katolske kristne, 2 prosent er muslimer og ortodokse kristne og 1 prosent er protestanter.

Slovensk er offisielt språk. 88 prosent av befolkningen bruker det som morsmål. For øvrig brukes blant annet kroatisk, serbo-kroatisk, bosnisk og serbisk.

• Les mer om Slovenias befolkning.

Slovenia er en parlamentarisk-demokratisk republikk med et flerpartisystem. Statsoverhodet er en president som velges i allment valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten har hovedsakelig seremonielle funksjoner.

Statsministeren og regjeringen har den utøvende makt. Regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (Drzavni zbor Republike Slovenije), som har 90 medlemmer valgt for fire år. I tillegg finnes et nasjonalt råd på 40 medlemmer med en begrenset rådgivnings- og kontrollfunksjon; dette har et korporativt preg.

Slovenia er inndelt i 211 kommuner; 11 er bykommuner. Kommunene samarbeider regionalt.

Verneplikt ble avskaffet i 2003. Slovenias væpnede styrker er organisert som en profesjonell stående armé med presidenten som øverstkommanderende. I tillegg finnes halvmilitære politistyrker. Slovenske styrker har deltatt i fredsbevarende operasjoner i andre land.

• Les mer om Slovenias politiske system og Slovenias forsvar.

Slaviske stammer innvandret på 500–700-tallet som de slavere som bosatte seg lengst vest i Europa. Det slaviske fyrstedømmet Karantania (i dag Kärnten) ble grunnlagt på 600-tallet. Det ble først underlagt Bayern og ble i 745 en del av Det frankiske riket. Mange slavere ble omvendt til kristendommen. De slovenske områdene ble føydalisert på 1100-tallet, og fra 1200-tallet økte den habsburgske innflytelsen. Cirka 1500 var alle slovensktalende områder underlagt Habsburg.

Fra 1500-tallet foregikk en nasjonal oppvåkning etter at reformasjonen hadde ført til at det ble skapt et slovensk skriftspråk. På 1700-tallet ble slovenernes historie skrevet, og slovensk ble innført som skole- og administrasjonsspråk da området var en del av Napoleon 1 illyriske provinser i 1809–1813. Etter 1815 innførte østerrikerne tysk som skole- og administrasjonsspråk, men den slovenske kulturelle identiteten ble styrket.

Ideen om en felles slovensk, kroatisk og serbisk sørslavisk stat ble realisert med opprettelsen av Jugoslavia i 1918. Under hele mellomkrigstiden var det nasjonale spenninger samtidig med at Slovenia ble til Jugoslavias mest utviklede landsdel. I 1941 okkuperte aksemaktene Jugoslavia, og Slovenia ble delt mellom Italia, Tyskland og Ungarn.

Etter at Tito overtok makten i Jugoslavia i 1945, fikk Slovenia status som delrepublikk. Det ble ført en hard kommunistisk politikk, men etter Titos brudd med Stalin i 1948 ble styret mer liberalt. Etter Titos død i 1980 ble Slovenia den økonomisk mest utviklede av de jugoslaviske republikkene.

I 1980-årene tiltok konflikten med Serbia; den førte til at Serbia brøt de økonomiske forbindelsene med Slovenia i 1989. Bruddet innledet oppløsningen av Jugoslavia. En folkeavstemning i 1990 ga et overveldende flertall for selvstendighet. Da forhandlinger om en omdannelse av Jugoslavia til en løs konføderasjon av stater brøt sammen, erklærte Slovenia uavhengighet 25. juni 1991. Militære angrep fra den jugoslaviske hær og luftvåpen ble slått tilbake etter ti døgn. Slovenia ble internasjonalt anerkjent som en selvstendig stat 15. januar 1992 og holdt seg utenfor de videre konfliktene i Jugoslavia. Overgangen fra kommunisme til markedsøkonomi var enkel, og den økonomiske utviklingen ble positiv.

Da EU ble utvidet 1. mai 2004, var Slovenia ett av de ti nye medlemslandene. Landet ble også medlem av NATO i 2004. I 2025 ble 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) brukt til forsvarsformål. I 2007 sluttet Slovenia seg til eurosonen, som det første tidligere kommunistiske land. Samme år tiltrådte landet Schengenavtalen. I 2010 ble landet medlem av OECD.

• Les mer om Slovenias historie og Slovenias samtidshistorie.

Primærnæringene bidrar med 2 prosent av landets BNP (2024). 36 prosent av landets areal er jordbruksareal med i alt 70 000 gårdsbruk (2023). Mesteparten av jordbruksarealet er eng og beitemark. Det dyrkes blant annet hvete, poteter, kål og druer (mest til vinproduksjon). Av husdyr er storfe, svin og fjærkre viktigst. 61 prosent av landets areal er dekket av skog (2023), og skogbruket har stor betydning for landets økonomi.

Industrien bidrar med 29 prosent av landets BNP (2024). Metall- og verkstedindustri har stor betydning. I tillegg kommer elektronisk industri, tekstilindustri og produksjon av biler og turbiner, samt næringsmidler, medikamenter og trevarer.

Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomhet (bank, forsikring) og turisme viktige inntektskilder for Slovenia.

Forbruket av energi er i stor grad basert på fossile energikilder (naturgass, olje og kull), som i 2020 utgjorde 27 prosent av det samlede forbruket. Forbruket av kull blir i stor grad dekket med egen produksjon av brunkull, men både naturgass og andre petroleumsprodukter må importeres. 37 prosent av forbruket av elektrisitet i Slovenia kom i 2020 fra kjernekraft, 32 prosent fra vannkraft, 2 prosent fra solenergi og 2 prosent fra biomasse.

Sveits, Tyskland, Italia og Kroatia er Slovenias fire største handelspartnere.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Slovenia, Kjernekraft i Slovenia og Mynt, mål og vekt i Slovenia.

Det er niårig obligatorisk skole for alle i alderen 6–15 år. De videregående skolene er fireårige. Det er fem universiteter i Slovenia.

Det utgis åtte dagsaviser og mange ukemagasiner. Radiotelevizija Slovenija (RTV Slovenia) er landets nasjonale kringkastingsselskap og er inndelt i Radio Slovenija og Televizija Slovenija. Det er tre nasjonale og fire regionale radiotjenester; i tillegg kommer en rekke regionale og lokale radio- og TV-kanaler.

De eldste bevarte skriftstykkene på slovensk er Freising-fragmentene fra 900- eller 1000-tallet. Primož Trubar (1508–1586) skrev den første trykte boka på slovensk, og Jurij Dalmatin (1547–1589) oversatte hele Bibelen til slovensk i 1584.

Den første betydelige slovenske dikteren var Valentin Vodnik (1758–1819), og den største lyrikeren var Francè Prešeren (1800–1849). En av de største lyrikere i mellomkrigstiden var Srecko Kosovel (1904–1926). Diktsamlingen ‘Dikt av fire’ (Kajetan Kovič, Janez Menart, Tone Pavček og Ciril Zlobec) fra 1953 ga modernistisk diktning et gjennombrudd. Viktige litterære navn etter 1990 er Aleš Debeljak (1961–2016), Alojz Ihan (født 1961) og Miha Mazzini (født 1961).

Folkemusikken anvender blant annet tradisjonelle instrumenter som alpehorn, kontrabass, trekkspill og bjeller. De slovenske filharmonikere ble grunnlagt i Laibach (Ljubljana) i 1701 som en del av Academia operosorum Labacensium, et av de første filharmoniske orkestre i Europa.

På 1800-tallet var kunstmusikken preget av en tysk-østerriksk tradisjon, med Kamilo Mašek (1831–1859) og Miroslav Vilhar (1818–1871) som fremtredende komponister. Slavko Osterc (1895–1941), Zorko Prelovec (1887–1939) og Marij Kogoj (1892–1956) var ledende komponister i mellomkrigstiden. Bojan Adamic (1912–1995) komponerte musikk til 170 spillefilmer.

På 1970-tallet ble Bratko Bibič og hans band Begnagrad internasjonalt kjent. Laibach har vært en internasjonalt kjent popgruppe siden 1980-årene. Slovenia var et midtpunkt for punkrock i Titos Jugoslavia. I dag er Slovenska popevka en spesiell sjanger innen populærmusikken.

Etter løsrivelsen fra Jugoslavia oppsto eksperimenterende teatre i Ljubljana og Maribor. Gruppen Neue Slowenische Kunst turnerte mye i Europa.

De mest kjente slovenske malerne i andre halvdel av 1900-tallet var Marij Pregelj (1913–1967), Zoran Mušič (1909–2005) og Gabrijel Stupica (1913–1990). Fornyelsen av slavisk skulptur begynte med Alojz Gangl (1859–1935), som skapte det første slovenske nasjonalmonumentet med sin skulptur av dikteren Valentin Vodnik (1758–1819).

I 2012 var Maribor europeisk kulturhovedstad.

Populære sportsgrener i Slovenia er blant annet fotball, kurvball, boksing, skihopping, langrenn for kvinner (Petra Majdič), alpine skigrener (Tina Maze) og ishockey.

• Les mer om Skole og utdanning i Slovenia, Medier i Slovenia, Slovenias litteratur, Musikk i Slovenia og Teater i Slovenia.

Slovenia og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1992. Den norske ambassaden i Budapest er sideakkreditert til Slovenia, og den slovenske ambassaden i København er sideakkreditert til Norge. I Ljubljana har Norge et honorært generalkonsulat, mens Slovenia har et honorært konsulat i Oslo.

• Forbindelser mellom Slovenia og Norge
• Slovenias samtidshistorie
• Slovenias historie

• FN-sambandet om Slovenia
• Utenriksdepartementets landsider om Slovenia
• BBCs landside om Slovenia
• CIA World Factbook om Slovenia
• World Bank Data: Slovenia