Solgunn sitt

  Lasarettmoen   Fredag 10. juli kjørte jeg og en god venn på en liten rundtur i Finnmark. Min rygg gjorde vondt, og vi hadde på forhånd blitt enige om at vi skulle ha mange stopp, der tøying og bøying var hovedmålet, og det er jo så vakkert i fylket vårt at det å ta mange og lange pauser lar seg gjennomføre helt uten problemer. I løpet av en dag kjørte vi 50 mil, og vi stoppet på Skaidi, Trollholmsund, Lakselv, Karasjok, Karigasniemi i Finland før vi returnerte til Alta.   Det er ikke så mange som kjenner til Lasarettmoen, og selv om jeg har lest mye om 2. verdenskrig med spesielt fokus på Finnmark, så var min kunnskap om Lasarettmoen svært liten. Men da var det fint at min gode venn jobber på Alta museum, og har vært på tur i området tidligere.    Fra parkeringsplassen 2 km ovenfor Skoganvarre i retning Karasjok er det ca. 10 minutt å gå til utendørsmuseumet. Først går du opp en lang og bratt bakke, og på toppen av bakken finnes en kasse der det ligger beskriv...

Sørøyrocken er en musikkfestival, og det skal man nesten ikke tro når man ser bildene mine. Men til mitt forsvar - jeg var frivillig og gjorde en stor innsats på dagtid (mens de andre sov), og på kvelden da de store konsertene ble kjørt på Tørrfiskloftet var jeg ganske så sliten, og jeg lengtet etter bobilsenga. Det er mulig det er alderen, eller det er mulig det bare er meg. Uansett - det beste bandet jeg hørte på Sørøya var Orango! Ingen over, ingen ved siden av.   På tur ut fra Tørrfiskloftet fikk jeg øye på Syfryd , båten til Wenche og Ulf - venner av meg fra Alta. De hadde seilt fra Alta til Sørvær, en tur på 8 timer. Ingenting for dem som har seilt jorda rundt for noen år siden. Tøffinger. Og til Syfryd dro jeg på ettermiddagsbesøk. Men jeg tror ikke seiling passer for meg. Ble svimmel etter en halvtime ombord, og det hadde ingenting å gjøre med den magnumflaska du ser. Trur jeg. Kreativ skilting - Vi bodde ved dusjen - heldige oss!  ...

Forrige helg fikk vi besøk av et vennpar som aldri hadde vært i Finnmark før. Det ble ytret et sterkt ønske om å besøke Kautokeino, og vi var fornøyd med det. Det er 13 mil mellom Alta og Kautokeino, og fine veier, litt mye rein i perioder, så man må være foriktig på gasspedalen, men fin natur er jeg alltid glad for å vise frem. Vi brukte litt tid på Juhls sølvsmie i Kautokeino, og HER kan du lese litt mer om den. Vi fant gullegget - Juhls sølvsmie i Kautokeino Regine Juhls har arbeidet med denne veggen i mange år - og det er svært og vakkert og veldig spesielt. Her jobbes det blant turister og ansatte. Det selges lokal, nasjonal og internasjonal kunst i de flotte lokalene.  Afghanistan, Iran eller kanskje Tyrkia? Nei, det er Juhls i Kautokeino.  Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom.  På hjemveien stoppet vi på Suolovopmi fjellstue o g spiste røye. Det var nydelig mat og kortreist. Fisken er fanget i vannene...

Pinseturen 2013 er nå historie. I år dro vi til Grense Jakobselv. I bilen hadde vi lydbøker; Gravlunden i Praha av Umberto Eco og Sluk av Lars Saabye Christensen. Vi hørte ikke et eneste lydspor - det ble bare skravling.  Vi starta fra Alta 17. mai, tidlig på morgenen. Det var mye rein på veien mellom Alta og Masi og vi måtte kjøre ekstra pent.  Her har vi akkurat kjørt over grensa til Finland, via Karasjok. Veiene er merkbart dårligere i Finland enn i Norge, og det føles litt som å kjøre berg og dalbane.  Disse to bildene er tatt i Sevettïjavri, en skoltesamisk by nord i Finland. Skoltesamene ble fordrevet fra Russland, og da tok Finland imot dem og opprettet en skoltesamisk by - Sevettïjavri. Det ble bygd en ortodoks kirke i den lille byen med ca 300 innbyggere, og det andre bildet er fra den skoltesamiske kirkegården. Så kjørte vi ut av Finland, og inn i Norge. Fem mil fra Neiden kommer vi til en rundkjøring, der valget s...