Helt plutselig blei det litt stille her hos meg. Jeg hadde en stor midteksamen mot slutten av oktober, hvor jeg fikk fordype meg i kulturbegrepets mange fasetter. Kun fire dager etter innlevering kom midteksamen nummer to, og nå arbeider jeg med metodens mange fallgruver i ei oppgave som går ut på å skissere undersøkelsesdesign og bedrive teoretisk empiri. Det er tørre, store fagfelt som krever djup konsentrasjon, mange leste sider (blant anna i den tidligere omtalte Barker-boka, som jeg ikke er på godfot med), en godt over gjennomsnittet solid begrepskontroll og at en klarer å holde nivåene både adskilt og sammenvevd. Etter en hel lese- og skrivedag er jeg nokså gåen.
Men det er ikke alt: Samtidig som vi har disse store midteksamenene, kjøres det mer enn fullt løp på høgskolen. Jeg ønsker å delta på så mye som mulig, men enkelte dager blir det vanskelig å komme seg av gårde. Andre dager lever jeg mer eller mindre ut av ryggsekken, som rundt klokka sju om morran fylles med pensum, penner og mat, og er en slunken greie når jeg kommer hjem igjen seint på kveld. Det er forresten jeg også.
Og i morra er en sånn dag, og jeg veit ikke helt hva jeg skal velge. Har jeg fokus på eksamen, vil jeg gjerne prioritere å få den ferdig. Den henger over meg og vokser seg større og styggere og svartere for hver dag som går, enda det egentlig går nokså greit. Stress, heter det visst. Men er fokus et litt annet sted, er det kanskje like greit å slenge med på forelesninger om kulturteori og hegemoni og det som verre er? Aller mest lyst har jeg til å lese Hundre år av Herbjørg Wassmo, som jeg akkurat, i et stjålent øyeblikk mellom middag og kveldsstell, sneik meg til å starte på.
Jeg håper å kunne komme sterkere tilbake i kommentarfeltene om noen dager. Derfor vil jeg, litt på forskudd, men lell (uka her har allerede vært så lang at jeg trodde det var fredag i dag, sjøl om det er onsdag, og onsdag er jo lille-lørdag og det er vel nesten som lørdag, som jo nesten er fredag, som jeg trodde det var...), ønske dere alle en riktig god helg!
Viser innlegg med etiketten Chris Barker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chris Barker. Vis alle innlegg
onsdag 6. november 2013
fredag 1. november 2013
Høstlesing, del III
Oktober har sust av sted mye fortere enn forventa, og nå er det blitt den første dagen i november. Vi er godt i gang med ritualene som hører den kalde tida til: fyrer i peisen, tenner stearinlys, drikker kakao og ser mot stjernene som skinner vakkert på den mørke himmelen. Høsten er ypperlig til flere typer aktiviteter - sjøl har jeg stor glede av å gå turer. Høsten lukter så godt! Uti skogen kommer alle nyansene ved høsten fram, både i lukt og farge. På vei hjem skimter jeg i lyset fra gatelykta at ospa er helt robba for blader. De grå kvistene stikker stivt opp i himmelen. Jeg låser meg inn, fornøyd med å bringe et friskt pust av kveld bort i sofakroken, og ser til min store glede at leseplanen for oktober kan krysses ut i sin helhet; både Fagerholm, Aasen og Jølsen blei lest, og jeg rakk også å skrive et innlegg om Atwood, med midteksamen hengende over meg. Ny måned betyr at det er tid for nye planer.
Torborg Nedreaas
Og første kvinne ut er Torborg Nedreaas. Hun er en av de aller, aller dyktigste norske novellistene noensinne, og jeg har lest på hennes Noveller i samling nesten hele året. Og nå er det på høy tid å komme i mål. Hvorfor har det tatt så gruelig lang tid? Jo, av to grunner: Tekstene hennes er lette å lese, men tunge å fordøye. Nedreaas skildrer menneskers ulike livssituasjoner med stor innsikt, og utfordringene hun gir dem, er i mange tilfeller relatert til de norske okkupasjonsopplevelsene under andre verdenskrig. Her har alle fått sin tekst, og stemninger og språk strekker seg fra sårbart, vakkert og rørende, til skummelt, spennende og morsomt. Det er varierte og sterke tekster. Den andre årsaken er at vi her i heimen rydder om hverandre, og også hverandres ting, og plutselig lå ikke boka der den skulle ligge. Det tok litt tid å finne den igjen, for å si det sånn.
Sigrid Undset
Det er gått ei lang stund sia jeg begynte på trilogien om den stolte og sta ungjenta Kristin Lavransdatter. Boka har fulgt med rundt i huset de siste månedene, som en påminnelse om hva jeg bør, men jeg har ikke en gang fått åpna den! Nå må jeg bare få ut fingeren og fortsette fortellinga. Da jeg slapp, var Kristin og Erlend akkurat blitt gift. Og pappa Lavrans så på Kristin at hun ikke hadde holdt sin del av avtalen - faktisk er hun allerede gravid med Erlends barn (men det veit heldigvis ikke Lavrans, for da hadde han nok tatt helt av). I kjølvannet av denne oppdagelsen, har Lavrans og mor Ragnfrid en alvorsprat. Og brått er det ikke bare ett forhold og to mennesker som må forholde seg til mye nytt, men det dobbelte. Hvordan vil det gå? Jeg ser fram til å fortsette med Husfrue.
Herbjørg Wassmo
Jeg legger jammen opp til en real kvinnedominans denne måneden også, men når damene er så gode som disse tre, ser jeg virkelig ikke noe i veien med det. (Og uansett gjelder det den valgfrie skjønnlitteraturen - faglitteraturen domineres av menn.) Wassmos bok denne gangen er Hundre år, som har stått i hylla omtrent like lenge, og som jeg har hatt lyst til å lese i alle fall de siste femti. Den er lang, men om jeg kjenner Wassmo rett er den litt som Nedreaas: Lett å lese, tyngre å fordøye. Det blir spennende å se om det stemmer eller ikke. Det skal mye til for å holde samme nivå som i bøkene om Tora.
Ved sida av disse tre eminente damene, skal jeg også komme i mål med en midteksamen og begynne forberedelsene til to avsluttende. Forelesningene kommer som perler på ei snor, gjerne seks-sju på samme dag, bortsett fra når det er total kræsj og overlapping, noe som gjør Hermines tidsdings til et ettertrakta objekt. Ellers skal jeg fortsette høstens store prosjekt: Træle Igjennom Chris Barker, som egentlig ikke er så vanskelig, bare veldig kjedelig. Jeg har også noen andre pensumbøker, kompendier og artikler å holde meg opptatt med, så det er virkelig ikke for lite lesestoff nå heller. Månedens 1001-bok i Lines lesesirkel er forresten Timene av Michael Cunningham, hvor Virginia Woolf er sentral. Jeg leste boka for flere år sida. Om tida strekker til, vil jeg komme med et innlegg som passer, eller lese på nytt, boka er jo ikke så tjukk.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god lesemåned - og håpe at vi av og til snakkes i kommentarfeltene rundt forbi, og kanskje til og med leser samme bok. Det er i alle fall bare hyggelig om du slenger deg på en av disse.
Torborg Nedreaas
Og første kvinne ut er Torborg Nedreaas. Hun er en av de aller, aller dyktigste norske novellistene noensinne, og jeg har lest på hennes Noveller i samling nesten hele året. Og nå er det på høy tid å komme i mål. Hvorfor har det tatt så gruelig lang tid? Jo, av to grunner: Tekstene hennes er lette å lese, men tunge å fordøye. Nedreaas skildrer menneskers ulike livssituasjoner med stor innsikt, og utfordringene hun gir dem, er i mange tilfeller relatert til de norske okkupasjonsopplevelsene under andre verdenskrig. Her har alle fått sin tekst, og stemninger og språk strekker seg fra sårbart, vakkert og rørende, til skummelt, spennende og morsomt. Det er varierte og sterke tekster. Den andre årsaken er at vi her i heimen rydder om hverandre, og også hverandres ting, og plutselig lå ikke boka der den skulle ligge. Det tok litt tid å finne den igjen, for å si det sånn.
Sigrid Undset
Det er gått ei lang stund sia jeg begynte på trilogien om den stolte og sta ungjenta Kristin Lavransdatter. Boka har fulgt med rundt i huset de siste månedene, som en påminnelse om hva jeg bør, men jeg har ikke en gang fått åpna den! Nå må jeg bare få ut fingeren og fortsette fortellinga. Da jeg slapp, var Kristin og Erlend akkurat blitt gift. Og pappa Lavrans så på Kristin at hun ikke hadde holdt sin del av avtalen - faktisk er hun allerede gravid med Erlends barn (men det veit heldigvis ikke Lavrans, for da hadde han nok tatt helt av). I kjølvannet av denne oppdagelsen, har Lavrans og mor Ragnfrid en alvorsprat. Og brått er det ikke bare ett forhold og to mennesker som må forholde seg til mye nytt, men det dobbelte. Hvordan vil det gå? Jeg ser fram til å fortsette med Husfrue.
Herbjørg Wassmo
Jeg legger jammen opp til en real kvinnedominans denne måneden også, men når damene er så gode som disse tre, ser jeg virkelig ikke noe i veien med det. (Og uansett gjelder det den valgfrie skjønnlitteraturen - faglitteraturen domineres av menn.) Wassmos bok denne gangen er Hundre år, som har stått i hylla omtrent like lenge, og som jeg har hatt lyst til å lese i alle fall de siste femti. Den er lang, men om jeg kjenner Wassmo rett er den litt som Nedreaas: Lett å lese, tyngre å fordøye. Det blir spennende å se om det stemmer eller ikke. Det skal mye til for å holde samme nivå som i bøkene om Tora.
Ved sida av disse tre eminente damene, skal jeg også komme i mål med en midteksamen og begynne forberedelsene til to avsluttende. Forelesningene kommer som perler på ei snor, gjerne seks-sju på samme dag, bortsett fra når det er total kræsj og overlapping, noe som gjør Hermines tidsdings til et ettertrakta objekt. Ellers skal jeg fortsette høstens store prosjekt: Træle Igjennom Chris Barker, som egentlig ikke er så vanskelig, bare veldig kjedelig. Jeg har også noen andre pensumbøker, kompendier og artikler å holde meg opptatt med, så det er virkelig ikke for lite lesestoff nå heller. Månedens 1001-bok i Lines lesesirkel er forresten Timene av Michael Cunningham, hvor Virginia Woolf er sentral. Jeg leste boka for flere år sida. Om tida strekker til, vil jeg komme med et innlegg som passer, eller lese på nytt, boka er jo ikke så tjukk.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god lesemåned - og håpe at vi av og til snakkes i kommentarfeltene rundt forbi, og kanskje til og med leser samme bok. Det er i alle fall bare hyggelig om du slenger deg på en av disse.
fredag 25. oktober 2013
Lesing og lesevaner
Nå for tida går denne spørsmålsrekka om lesing og lesevaner sin seiersgang i bloggland, og jeg synes det er morsomt å lese hva folk svarer. Jeg har henta denne versjonen fra Anita på Artemisias Verden, men også andre, som Silje, har tatt runden. Her er mitt bidrag!
Sist kjøpte innbundne bok:
Siste bok som ankom heimen var ei notatbok uten linjer. Men jeg regner med at det ikke er slikt det hintes til her! Boka jeg kjøpte forut for den, var faktisk en gave, så den vil jeg nødig røpe. Og før det igjen, ramla ei barnebok med verdens minste elefant Kokos ned i postkassa, helt mot min vilje (glemt å avbestille igjen, så synes ikke det teller...). Men siste innbundne bok som bevisst blei kjøpt og som var til meg, var en del av en solid bunke som kom fra Bokklubben i oktober. Pakka bestod av ymse titler fra Verdensbiblioteket, blant anna Ramayana, Madame Bovary, Frukthagen, Fortell, Zorbas, fortell! og Moby Dick. Høstsalg, sier jeg bare.
Sist kjøpte pocketbok:
Nå kjøper jeg faktisk ikke så mange bøker med mjuk innbinding, men de dukker jo opp lell. Og noe av det mest irriterende som fins, er når pensumbøker som koster over fem hundre kroner, viser seg å være i billig innbinding. Det er klart at billigutgaven er lettere, men så blir den også fortere stygg. Og er det noe bøker blir stygge av, så er det å ligge og slenge i sekken mens du løper for å rekke toget! Sist kjøpte og allerede stygge pensum-pocket er Cultural Studies av Chris Barker fra september, mens sist kjøpte pocketroman er Mamsell Iversen av Sigmund Løvåsen, helt tilbake i mai. Ser veldig fram til å lese den!
Favorittsjanger:
Jeg er nesten altetende, men hyllene røper en sterk forkjærlighet for klassiske verk, nyere samtidslitteratur og ruvende svensker. Både romaner og noveller går unna. Jeg har ved flere anledninger fordypa meg i dramatikk, og synes det er utrolig interessant, men leser alt for lite lyrikk. Å lese barne- og ungdomslitteratur er ei dille som kommer i rykk og napp, men nå, etter å ha lest nesten samtlige Ludde-bøker, vil jeg gjerne ha en pause. Som student kommer jeg heller ikke unna mengder med faglitteratur, som jeg fordøyer i ujamt tempo. Tidligere nevnte Chris Barker kan for eksempel ta seg ei bolle, for boka hans er gørr. Eller kanskje det er jeg som skal ta meg ei bolle før jeg leser videre. Biografier har jeg ikke helt fått foten for enda, men det kommer vel med alderen.
Favorittbokhandel:
La meg bare si det først som sist: butikker med bokandel på under femti prosent, får ikke lov til å kalle seg bokhandel. De er krimskramssjapper med alt mulig ræl som jeg verken trenger eller er ute etter (om Notabene føler seg litt truffet nå, er det faktisk meninga). Jeg koser meg mest i store, velfylte bokbutikker som har nesten absolutt alt, slik som en helst finner i utlandet (London, Berlin, Helsinki) eller i Oslo (Norli Universitetsgata og Tanum Karl Johan). Men også små butikker har sin sjarm, og jeg må som regel alltid oppom Tronsmo når jeg først er i storbyen. Ellers forsøker jeg å støtte min lokale Librisbutikk så ofte jeg kan, men handler også på internett på grunn av kort leveringstid og lave priser. HaugenBok er de kjappeste jeg har vært borti, mens Bokkilden har gjennom flere år gitt meg en fantastisk kundeservice. Og jeg må jo heller ikke glemme Bokbyen i Fjærland!
Favorittbibliotek:
Mitt lokale folkebibliotek har den koseligste betjeninga og skaffer nesten alt jeg spør etter. Deichmann har en helt særegen atmosfære. Biblioteket på høgskolen er større enn forventa, og er, i forhold til folkebiblioteket, overlegne på faglitteratur og utlånstid (150 dager for oss på master).
Favorittleseplass hjemme:
Stua. Sofaen. Stille.
Favorittleseplass utafor hjemmet:
Lesesaler og biblioteker, sjølsagt. Der er det stille og rolig. Ellers leser jeg skjønnlitteratur på reise; da får både Chris Barker og Adorno og andre moroklumper ligge i sekken. Og er jeg på ferie, får de pent bli hjemme. Jeg er egentlig ikke så glad i å lese ute blant folk. Jeg konsentrerer meg når jeg leser, har behov for pauser, men blir fort distrahert.
Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format:
All litteratur og alle forfattere som er spesielt viktige for meg vil jeg helst ha i så ordentlige og pene utgaver som mulig. Men av og til må jo det estetiske vike for tilgjengelighet og hva jeg kommer over. Likevel er det noen som dominerer i innbundet format i bokhylla: Margaret Atwood, Jane Austen, Per Olov Enquist, Ian McEwan og Sigrid Undset.
Beste lese-snacks:
Jeg spiser helst ikke mens jeg leser, så det blir enkle ting som frukt og yoghurt.
Beste lesedrikke:
Samme som over, men vann eller kakao, avhengig av årstid og lesested.
Beste bakgrunnsstøyen:
Altså, ingenting slår stillhet. Men lyden av regn mot ruta er heller ikke så ille. Eller vind, som suser og bruser i toppen av løvtrærne, som rasler i ospa og uler ned i pipa. Fuglesang er også bare koselig. Ellers er det jo en god del lyder som nesten umerkelig glir inn i huet underveis i lesinga, men som en ikke tenker over fordi de er så velkjente og vante.
Når på døgnet leser du helst:
Om formiddagen leser jeg det kjipeste pensumet (du og jeg, Barker), om ettermiddagen tar jeg kortere tekster som essay og artikler, utdrag o.l. Om kvelden leser jeg for kos, så da blir det skjønnlitteratur av fritt valg. Nå er det Hollases krønike av Ragnhild Jølsen.
Beste bakfull-lesing:
Dette har jeg absolutt null erfaring med, men jeg tror vel utbyttet ville blitt nokså skralt, økende proporsjonalt med antall enheter konsumert kvelden i forveien.
Beste kollektivtrafikklesestoff:
Romaner på ca. to hundre sider, som kan leses ut tur-retur eller lignende som er tilpassa reisas varighet. Ved korte reiser synes jeg det er mer greit med aviser eller magasiner, fordi det er lettere å hoppe inn og ut av tekstens verden.
Dette var meg, hva med deg?
Sist kjøpte innbundne bok:
Siste bok som ankom heimen var ei notatbok uten linjer. Men jeg regner med at det ikke er slikt det hintes til her! Boka jeg kjøpte forut for den, var faktisk en gave, så den vil jeg nødig røpe. Og før det igjen, ramla ei barnebok med verdens minste elefant Kokos ned i postkassa, helt mot min vilje (glemt å avbestille igjen, så synes ikke det teller...). Men siste innbundne bok som bevisst blei kjøpt og som var til meg, var en del av en solid bunke som kom fra Bokklubben i oktober. Pakka bestod av ymse titler fra Verdensbiblioteket, blant anna Ramayana, Madame Bovary, Frukthagen, Fortell, Zorbas, fortell! og Moby Dick. Høstsalg, sier jeg bare.
Sist kjøpte pocketbok:
Nå kjøper jeg faktisk ikke så mange bøker med mjuk innbinding, men de dukker jo opp lell. Og noe av det mest irriterende som fins, er når pensumbøker som koster over fem hundre kroner, viser seg å være i billig innbinding. Det er klart at billigutgaven er lettere, men så blir den også fortere stygg. Og er det noe bøker blir stygge av, så er det å ligge og slenge i sekken mens du løper for å rekke toget! Sist kjøpte og allerede stygge pensum-pocket er Cultural Studies av Chris Barker fra september, mens sist kjøpte pocketroman er Mamsell Iversen av Sigmund Løvåsen, helt tilbake i mai. Ser veldig fram til å lese den!
Favorittsjanger:
Jeg er nesten altetende, men hyllene røper en sterk forkjærlighet for klassiske verk, nyere samtidslitteratur og ruvende svensker. Både romaner og noveller går unna. Jeg har ved flere anledninger fordypa meg i dramatikk, og synes det er utrolig interessant, men leser alt for lite lyrikk. Å lese barne- og ungdomslitteratur er ei dille som kommer i rykk og napp, men nå, etter å ha lest nesten samtlige Ludde-bøker, vil jeg gjerne ha en pause. Som student kommer jeg heller ikke unna mengder med faglitteratur, som jeg fordøyer i ujamt tempo. Tidligere nevnte Chris Barker kan for eksempel ta seg ei bolle, for boka hans er gørr. Eller kanskje det er jeg som skal ta meg ei bolle før jeg leser videre. Biografier har jeg ikke helt fått foten for enda, men det kommer vel med alderen.
Favorittbokhandel:
La meg bare si det først som sist: butikker med bokandel på under femti prosent, får ikke lov til å kalle seg bokhandel. De er krimskramssjapper med alt mulig ræl som jeg verken trenger eller er ute etter (om Notabene føler seg litt truffet nå, er det faktisk meninga). Jeg koser meg mest i store, velfylte bokbutikker som har nesten absolutt alt, slik som en helst finner i utlandet (London, Berlin, Helsinki) eller i Oslo (Norli Universitetsgata og Tanum Karl Johan). Men også små butikker har sin sjarm, og jeg må som regel alltid oppom Tronsmo når jeg først er i storbyen. Ellers forsøker jeg å støtte min lokale Librisbutikk så ofte jeg kan, men handler også på internett på grunn av kort leveringstid og lave priser. HaugenBok er de kjappeste jeg har vært borti, mens Bokkilden har gjennom flere år gitt meg en fantastisk kundeservice. Og jeg må jo heller ikke glemme Bokbyen i Fjærland!
Favorittbibliotek:
Mitt lokale folkebibliotek har den koseligste betjeninga og skaffer nesten alt jeg spør etter. Deichmann har en helt særegen atmosfære. Biblioteket på høgskolen er større enn forventa, og er, i forhold til folkebiblioteket, overlegne på faglitteratur og utlånstid (150 dager for oss på master).
Favorittleseplass hjemme:
Stua. Sofaen. Stille.
Favorittleseplass utafor hjemmet:
Lesesaler og biblioteker, sjølsagt. Der er det stille og rolig. Ellers leser jeg skjønnlitteratur på reise; da får både Chris Barker og Adorno og andre moroklumper ligge i sekken. Og er jeg på ferie, får de pent bli hjemme. Jeg er egentlig ikke så glad i å lese ute blant folk. Jeg konsentrerer meg når jeg leser, har behov for pauser, men blir fort distrahert.
Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format:
All litteratur og alle forfattere som er spesielt viktige for meg vil jeg helst ha i så ordentlige og pene utgaver som mulig. Men av og til må jo det estetiske vike for tilgjengelighet og hva jeg kommer over. Likevel er det noen som dominerer i innbundet format i bokhylla: Margaret Atwood, Jane Austen, Per Olov Enquist, Ian McEwan og Sigrid Undset.
Beste lese-snacks:
Jeg spiser helst ikke mens jeg leser, så det blir enkle ting som frukt og yoghurt.
Beste lesedrikke:
Samme som over, men vann eller kakao, avhengig av årstid og lesested.
Beste bakgrunnsstøyen:
Altså, ingenting slår stillhet. Men lyden av regn mot ruta er heller ikke så ille. Eller vind, som suser og bruser i toppen av løvtrærne, som rasler i ospa og uler ned i pipa. Fuglesang er også bare koselig. Ellers er det jo en god del lyder som nesten umerkelig glir inn i huet underveis i lesinga, men som en ikke tenker over fordi de er så velkjente og vante.
Når på døgnet leser du helst:
Om formiddagen leser jeg det kjipeste pensumet (du og jeg, Barker), om ettermiddagen tar jeg kortere tekster som essay og artikler, utdrag o.l. Om kvelden leser jeg for kos, så da blir det skjønnlitteratur av fritt valg. Nå er det Hollases krønike av Ragnhild Jølsen.
Beste bakfull-lesing:
Dette har jeg absolutt null erfaring med, men jeg tror vel utbyttet ville blitt nokså skralt, økende proporsjonalt med antall enheter konsumert kvelden i forveien.
Beste kollektivtrafikklesestoff:
Romaner på ca. to hundre sider, som kan leses ut tur-retur eller lignende som er tilpassa reisas varighet. Ved korte reiser synes jeg det er mer greit med aviser eller magasiner, fordi det er lettere å hoppe inn og ut av tekstens verden.
Dette var meg, hva med deg?
Abonner på:
Kommentarer (Atom)